Sitat av
ArtOfHacking
Lest gjennom hele tråden din nå, for andre gang. Må innrømme at det er trist å lese gjennom og håper du klarer å lande med stasjonsvogn og hund.
Du burde kanskje lese gjennom hele tråden en gang edru, virker som du lyger til deg selv ganske ofte, men dette vet du nok godt selv. Om det er til noen trøst så har du fått meg innstilt på at jeg aldri skal prøve heroin, ikke en gang engang.
Lykke til med eksamener, håper du griper fatt i ballene dine til du er ferdig med dem.
Hehe, hvis dette er en løgn så håper jeg at jeg aldri finner sannheten.
Blir dessverre ikke mulig å oppdatere særlig fremover. Dere hadde neppe trodd meg uansett.
Får satse på at noen gidder skrive boken min et par-fem år fra nå.
Sitat av
JanitorScruffy
Får jeg lov til å komme med litt konstruktiv tilbakemelding til det du nettopp har skrevet?
Ta det fra en tidligere rusmisbruker/fortsatt avhengig person, men ikke i aktiv avhengighet på annet enn nikotin og koffein.
Det er for det første sinnsykt bra at du ikke har rørt hesten på 8 døgn! Helt sinnsykt bra, altså! Nå er toleransen på null igjen, og kroppen din har praktisk talt glemt at det har eksistert. Om du går inn for det nå, trenger du aldri røre det igjen. Aldri.
Du sier at du faktisk injiserte amfetamin? Men har holdt deg unna hest og bjørn, og derfor er du "frisk"? Jeg skjøt amfetamin i alt for lang tid. Jeg kjenner så mange mennesker som ikke har vært fan av pepper, helt frem til de prøvde å skyte det. Til og med folk som sa de ikke likte det. Vips, så veide de 15 kg mindre og gjorde ikke annet. Men de innrømmet det hverken ovenfor seg selv, eller andre. Det at du i tillegg har drukket litt GBL er jo ikke bra i det hele tatt. Det gir jo en heroin-liknende rus og er helt sykt digg - om du virkelig skal komme over dette, må du rett og slett klare å holde deg helt unna slikt.
Jeg vet, og merker, at du er langt på vei. Men stasjonsvogn og hund tviler jeg på du er helt i mål med enda.
Tror du ikke amf fyller kroppen din med både dopamin og serotonin? Tror du ikke mangelen på søvn du nå sitter med er negativt for deg? Tror du ikke du bare har skiftet ut en avhengighet med en annen?
Det er vel så bra å kutte ut heroinen. Men det er ikke lurt å skifte den ut med noe annet. Pest eller kolera? Jeg skal love deg, amfetaminavhengighet kan by på like mange ille stunder som heroinavhengighet kan.
Jeg har virkelig stor tro på deg! Men du må slutte å lure deg selv. I tillegg; du skrev denne tråden 06:09 på morgenen. Hvor mange døgn har du vært våken? Er det stasjonsvogn og hund å være våken på pepper eller?
Prøver aldeles ikke å være frekk. Du må ikke se på dette som et personlig angrep, selv om jeg vet det føles sånn. Jeg prøver bare å få deg til å se realiteten i øynene, slik det ser ut for en utenforstående person. En person som ikke kjenner deg ser nesten ikke forskjell på en speedfreaker og en heroinist, narkomane kalles de.
Ønsker deg virkelig alt lykke til. Du får det til!
Jeg prøvde det ja. Ikke noe stas.
Og du, ingen kan se på meg at jeg er narkoman.
Men du har selvsagt rett i at ingen av delene er bra. Men det er nok nå.
PS: Jeg lover å oppdatere om ting går til helvete.
Nå var jeg frekk, jeg beklager. Tusen takk for de gode ordene. Tror det har vært bra for meg å ventilere her inne, få input, måtte stå ansvarlig; og ikke minst å kjenne på følelsen av å ikke orke gå inn på et forum i skam over egen svakhet.
Det har nok tidvis tilogmed gått litt inn på meg i de svake hjørnene. Og det får meg til å tenke; tenk hvordan det er å oppleve å bli snakket til på den måten i det virkelige liv!? Tenk hvordan det er å faktisk bli oppfattet som en narkoman av kassadamen, hele familien, politiet - alle!
Så kommer de på NAV, hos ruspsykologer, sosionomer på sin egen alder....Alle vel vitende om ens eget beste, alle med samme umyndiggjørelse.
Det er ikke narkotika som skaper narkomane. Det er dere. Det er resten av samfunnet. Jeg ser dem jeg vokste opp og havnet på kjøret sammen med i dag, og jeg ser noen fortapte sprøytenarkomane...men jeg ser også minst like mange som fungerte helt fint til ting gikk til helvete. Til samfunnet fant ut hvordan de egentlig fortjente å behandles.
Har lenge fundert over hva som egentlig skjer når folk bare "gir opp".. Før trodd jeg det var et slags "midten av 20-årene-fenomen", men nå vet jeg bedre. Det var bare da samfunnet stemplet dem som narkomane.
Jeg hørte aldri på dere, jeg hørte aldri på noen. Av dem som har visst om hemmeligheten min har det vært et par av de som har kjent meg godt og lenge - og psykologen min - som har klart å akseptere at jeg faktisk er et oppegående individ som fungerer bedre enn de fleste. Og før du som leser hopper på tastaturet for å irettesette meg; tenk over når du sist var åpen om dine største svakheter, dine mest ydmykende, patetiske, dryssfunksjonelle hemmeligheter? Dette har vært min gapestokk; her har jeg skrevet ting folk ellers fornekter. Men dette blir en digresjon..
Poenget mitt er at folk må slutte å blåse opp narkotika. Særlig x-narkomane, det er dem som er verst. Og nå snakker jeg ikke til noen spesiell person. Jeg snakker på generell basis; x-narkomane (og forsåvidt narkomane) er nødt til å komme over seg selv. Dere er nødt til å slutte å rasjonalisere og legitimere egen historie ved å projisere sin egen fortid, sine egne forutsetninger på alle som er i en vagt analog situasjon. Alle som har vært i et rusmiljø har hørt de gjørrkjedelige, identiske advarsel/historie/unnskyldningene x-narkomane serverer, og de har implisitt monopol på sannheten. Fagfolk i rus-relaterte yrkesdisipliner spiller jo mer enn gjerne ball med de x-narkomane: Dette blir jo en såkalt "god sirkel":
Blir narkoman -> Får beskjed om at en er narkoman -> fortelles at en må overgi seg til støtteapparatet -> pushes til overgivelse -> blir tatt av støtteapparatet -> reabiliteres -> Gir beskjed til andre om narkomani....
Vil dere vite en hemmelighet? Når jeg var skikkelig fucket for lenge siden prøvde jeg å ta dette opp med aviser... Ikke å legge skyld på noe fagfolk selvsagt; ganske enkelt så ville jeg på trykk - jeg var akkurat blitt 0% sysselsatt og smakte vel noen måneder på følelsen av å ikke være en dritt. Så jeg ville fortelle hva for en martyr jeg var, der jeg satt hjemme å gamet playstation og røykte smack kunne jeg vel i samme sleng si hva jeg hadde fått til så langt. Det er tross alt reportasjer om folk som klarer å sykle fra bergen til voss etter rehabilitering; dette måtte da være langt mer avis-verdig?
.....Ikke faen. Det var rett og slett ikke på tale at det skulle stå i avisen at man kunne være blandingsnarkoman og utrette ting.
Det er et monopol på sannheten som x-narkiser må ta et oppgjør mot seg selv angående...
Er det viktigste at folk som er på vei til å drite seg ut kommer seg tilbake til livet?
Eller er det viktigste å verne om rus-industrien og ens egen stolthet - det være seg som fagarbeider eller x-narkoman?
Sist endret av Tøffetom; 11. mai 2016 kl. 03:02.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.