Ja, akkurat slik er det. Det er et skjønnsspørsmål. Det vil selvsagt foreligge en del skrevet og uskrevet rettstradisjon på området. For eksempel er det veldig stor aksept for å ha med seg kniv på tur i skogen, og hvis politiet hadde hevdet at det ikke var aktverdig formål hadde antakelig folket tatt til gatene med fakler og høygafler. Hvis du derimot har gjemt et samuraisverd i buksebenet og blir stoppet på Tøyen klokka tre om natta med kokainen rennende ut av nesa, så vil neppe politiets påstand om at du ikke har aktverdig formål bli ansett som særlig kontroversiell av noen. I mellom slike ytterpunkter har vi den store gråsonen der tid, sted og omstendigheter er avgjørende og hvor fasitsvar i liten grad finnes.

Man kommer imidlertid et godt stykke med sunn fornuft. Med sunn fornuft, ikke, hm, 'valgrfi fornuft'.

I utganspunktet, men du tenker litt vel mekanisk her - det er jo faktisk en viss fare for at politiet velger å ikke tro på deg. En frase som gjerne dukker opp i dommer og slikt er "... men retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring...", du bør kanskje bite deg merke i den? Det er ikke slik at politiet må tro deg bare fordi de ikke kan motbevise påstanden din. Du sier hva du mener og kan sannsynliggjøre det eller ikke, men de velger selv om de vil ttro deg eller ei. I bunn og grunn kan de faktisk gjøre akkurat hva faen de vil uten at det får konsekvenser. Så, sett at de stopper deg, på byen, på natta, med kniv: Kunne du ha transportert kniven på en annen måte og et annet tidspunkt? Måtte du levere den til han kompisen akkurat i kveld? Hva er mest sannsynlig - at du ljugher så det renner av deg eller at denne forklaringa du koker ihop faktisk er sann? Jeg tror du selv ser svaret her.

Du må jo selvsagt få tro akkurat hva du vil. Men når det kommer til stykket så er det norske rettsystemet tuftet på stor tillit til utøvende og dømmende myndigheter. Derfor har de også ganske frie tøyler når det kommer til skjønn. Hvis en politimann bestemmer seg for å konfiskere en kniv du har i lomma di, så er det en reell sjanse for at dine bedyrelser om at du hadde 'aktverdig formål' for å bære den faller for døve ører. Og, om han så skulle handle i strid med alle lover og regler, ransake deg uten hjemmel og konfiskere kniven uten grunn: slike overtramp skjer. Ofte. Hvor ofte blir politifolk straffa for slikt?

Denne konklusjonen bærer veldig preg av at du konkluderer med det du selv ønsker at skal være sant. Misforstå meg rett - jeg skulle gjerne sett at f.eks våpenloven var betydelig mer avslappa enn den er. Men hva som er et sannsynlig utfall av et møte med politiet avhenger blandt annet av:
a) Hva loven faktisk sier - ikke hva vi ønsker at den skal si. Det er ikke gitt at du har rett, bare fordi du tror det.
b) Hvordan loven faktisk blir tolka - ikke hvordan vi ønsker at den skal bli tolka. Det er ikke gitt at du har rett, selv om du kjenner lovens bokstav. Det er fullt mulig at du er den eneste som tolker den på den måten du gjør, og da er du like langt.
c) Hvordan loven faktisk blir håndhevet - ikke hvordan vi ønsker at den skal bli håndhevet. Selv om du mot formodning skulle ha rett, så er det ikke du som bestemmer hva politiet skal bruke tiden sin på.
d) I hvilken grad noen gidder å høre på deg - ikke i hvilken grad du ønsker å bli hørt. Selv om du mot formodning skulle ha rett, så er det ikke sikkert at du får rett.

Mest sannsynlig ved en disputt med myndighetene er det du som tar feil på alle disse punktene. Og skulle du likevel, mot alle odds ha rett, så blir du likevel overkjørt og ignorert og overtrampet mot deg vil føye seg pent inn i rekka av alle andre overtramp som skjer hver eneste dag.

Ha dette i bakhodet før du utbasunerer for mye om hvordan verden er.

Igjen - tro hva du vil! Du finner svaret den dagen du blir stoppa. Kanskje går det greit. Kanskje ikke. Men, bare fordi det ikke eksisterer en konkret paragraf for alle spesialtilfeller, så er det ikke gitt at du får vilja di. Verden er ikke så sort/hvit som du tilsynelatende liker å tro, og lovtekster er ikke magiske trylleformularer som får myndighetene til å forsvinne. Det er lurt å sette seg inn i loven, ja. Men ditt syn på loven er... enten bare naivt, eller så har virkelighetsoppfatninga di blitt prega av for mye WoW.