Hei,

Min mann har brukt amfetamin hver dag i mange år "bak min rygg". Det vil si at jeg har mistenkt det og beskyldt han for det, men han har løyet og bagatellisert forvruket sitt. Jeg visste at han brukte, men jeg ante ikke om det var hver dag eller kun noen ganger i måneden på fest, eller mer i korte perioder hvis han hadde mye på seg. I begynnelsen var det veldig lett å se på han men etterhvert ble han mindre preget, og jeg ble mer og mer usikker på om jeg begynte å bli tullete side han nektet og sa det var meg som var syk i hodet som kunne beskylde han for noe sånt... Han ble også flinkere å skjule sine spor og i tillegg innrømmet han det jo innimellom så ble utrolig vanskelig å vite hva som var sant og ikke. Han har også spist normalt, heller litt overvektig, sovet om natten(hvertfall tlsynelatende)Han har hvertfall misbrukt dette hver dag omtrent, i ca. 3-4 år....Han har gått i full jobb hele tiden, men er mye syk, han får sånne kollapser ca. Hver 3 mnd +-, der han bare sover og hoster...virker som influensa og han kaller det det. Vi fikk et barn for ikke så lenge siden, som min mann forguder. Jeg har sagt hele tiden at jeg vet det er mer enn du later som, og at barnet må gå først uansett. Men hverdagen har fyngert greit, selv om man blir psykisk knekt av å gå sånn og lure, mistenke, analysere og i tillegg så blir han i perioder hissig og urimelig etc selv om han stort sett er en snill mann. Han fikk nylig en ny sånn kollaps nå, og heg sa til han at jeg vet at han er narkoman og at dette er dopet som gjør at han ødelegger kroppen sinn sånn, han nektet hardnakket og kommenterte igjen hvor frekk heg var som kunne påstå noe sånt, men så plutselig fikk gan ett slags sammenbrudd der han begynte å gråte noe voldsomt på badet. Så kom han inn i stuen, sa unnskyld til meg og innrømmet sakte men sikkert at han misbrukte det hver dag og at han ville slutte. Han orket ikke ha det slik lengre. Han hadde da sovet og vært "syk" i mange dager i strekk. Etter dette har han bare vært hjemme, vært mye trøtt og sovet masse, er bare 3 dager ca. men i mye bedre humør enn jeg hadde forventet. Jeg har spurt han flere ganger om han virklig har sluttet. Tror dere han klarer å slutte slik tvert, og hva kan jeg og han forvente oss fremover? Tips og råd? Spesielle feller å gå i? Hvor lang tid vil det ta før ting normaliserer seg? Alle svar settes pris på. (Beklager rotete innlegg og skrivefeil, men skriver fra telefon)