Hei igjen folks! :- )

Vet ikke helt om interessen er tilstede for en liten oppdatering, men jeg kjører på likevel;

De siste to-tre ukene har jeg merket stadig bedring. Var en periode der jeg ikke var ute av huset, ble stresset over alt og ingenting og ikke turte å trene fordi at den høye pulsen ble assosiert med angst med en gang.

Nå har jeg trosset frykten, og istedet for å "gi opp" når jeg kjenner symptomer så har jeg bestemt meg for å bare kjøre på og ikke la det hindre meg i noe.

Jeg tror faktisk ting vil gå greit til slutt, og det er noe jeg har hatt vanskelig for å tro tidligere, da minnet om et hyggelig liv bare var en fjern drøm.

Når jeg får denne økte pulsen og hjertebanken på trening for eksempel, så har jeg begynt å fortell meg selv "Ja det var sannelig på tide, nå har jeg savnet deg " ..haha, har begynt å stille meg ironisk til det hele, og merker at jeg blir mer irritert enn redd for angsten. Om det er noe som vil gå seg til, eller om dette er noe som vil vedvare resten av livet vet jeg ikke - men jeg har hvertfall tro på at jeg skal kunne håndtere det.

Fikk forsåvidt resultatet av den første urinprøven jeg noen gang har tatt i forbindelse med rusmidler - og jeg er ren som en jomfru Var faktisk en ganske god dag, og jeg husker jeg gikk forbi politiet og tenkte at "Nå kan jeg gjøre hva faen jeg vil uten mistanke om rus hvertfall" hahaha.

Er det noen andre her som har hatt en slik psykisk krevende periode med/uten rus innblandet, som også har kommet seg ut av det og følt seg som seg selv igjen?

Vil også takke for mye interessante svar her på Freak, for etter mange vague anekdoter og innspill fra psykologen (eller rus-spesialisten, som han kaller seg) så har jeg hvertfall lært en ting; Knowledge isn't always power, experience is

Ha en fin kveld/natt alle Freaks!