Men har du tenkt over hvordan denne pengebruken egentlig fungerer? La meg sette dette litt i perspektiv for deg. Behandling av kreft er jo ikke bare snakk om medisinering. Man har strålebehandling, kirurgi, etc. også. Og all forskningen rundt. Også er det diagnostisering, selvsagt. God behandling fordrer god diagnostisering, og vet du hva? Kreft er jævlig kompliserte saker å diagnostisere. Det er ikke bare å si "du har kreft", du skal vite hvor den begynte, hvordan den sprer seg, hva slags type kreft det er snakk om, hvordan pasientens allmenntilstand er forøvrig med tanke på behandling... Så, derfor er det mye slik at man undersøker folk, scanner dem på ulike måter, gir så en behandling man tror kan funke, undersøker dem igjen og ser hvordan den endrer seg, gir ny behandling...

Og sånn går nu dagan. Noen typer undersøkelser er enkle. En kjapp sjekk innom fastlegen for å ta en blodprøve er enkelt. Eller en ultralydundersøkelser - kjapt og greit, og bruker billig utstyr (totalprisen ligger nok på godt under en million kroner). Riktignok må det minst en spesialist innom som har minimum elleve års høyere utdanning (6 år medisinstudier, 1 år turnus, 4 år spesialisering og gjerne en doktorgrad i tillegg) for å utføre selve undersøkelsen, men i det store bildet er ikke dette mye hassle. Andre ting er imidlertid mer omfattende. La oss bruke, tja, PET-scanning som eksempel. Dette er en fantastisk diagnoseteknikk som gjør at man kan finne svulster og metastaser med stor presisjon, forutsi fremtidig sykdomsforløp og store greier. Da trenger du først og fremst en PET-scanner - du får en grei maskin for en 20 millioner hvis du nøyer deg med PET/CT, men skal du ha PET/MRI må du ut med noe mer. Samt en ganske stor stab av involverte mennesker for å foreberede pasienten, utføre undersøkelsen, vurdere bildene og vedlikeholde utstyret og sånt, da. Også injesjeres du med en løsning som inneholder en beta+-emmiterende isotop, f.eks fluor-18. Det betyr igjen at området PET-scanneren står ikke bare er et sykehus, men også en strålelab hvilket medfører en del tekniske, sikkerhetsmessige og juridiske utfordringer. Videre er disse isotopene typisk ganske kortlivede, så du må lage de samme dagen. Det igjen betyr at du må ha tilgang på en farmasøytisk enhet som har tilvirkertillatelse (HORROR!) på det aktuelle kontrastmiddelet enten a) i nærheten sykehuset, eller b) såpass nære en flyplass at middelet kan sendes av gårde med fly før det henfaller. Btw., radioaktive kilder får typisk reise alene med fly av sikkerhetshensyn. OK, men du rigger deg til og ordner dette. Men, du må ikke bare ha en farmasøtisk enhet med tilgang på hotceller og spesialutstyr for å lage medikamenter av kilder som kan komme opp i mange hundre GBq, du må også ha en partikkelakselerator som kan lage disse. Du vil da helst ha en syklotron som akselerere protoner, og helst også deuteriumkjerner, opp til minst 8-12MeV, og gjerne gi deg en targetstyrke på minst 30mA. Helst mer. Jeg vet ikke hva slike går for på det frie markedet i disse dager, men til partikkelakseleratorer å være er de ganske nette og rimelige. Billige er de imidlertid ikke, også veier de en 20-30 tonn og må bo i et hvelv med to meter tykke vegger fulle av bly slik at det kan godkjennes som strålelab klasse A, så litt pes med infrastruktur er det jo. Strømregninga er etter sigende også ganske kjip. Men penger og vilje fikser dette også.
Deretter, for å lage selve PET-traceren må du så hyre inn en tekniker og en farmasøyt som er villig til å sitte og dille med denne akseleratoren mitt på natta og lage radioaktivitet og medikamentet, samt en håndfull andre mennesker for kvalitetskontroll og slikt sånn at middelet er klart til bruk når sykehuset åpner. Hver eneste dag. På grunn av det overstående utgjør PET-senteret på Rikshospitalet en hel avdeling der de har alt på en plass. Det er snakk om en ganske stor investering.
Siden dette ikke er noe du kan ha ved alle sykehus (Riksen og Haukeland er de to stedene i Norge i dag afaik) må du også betale for å fly pasientene fra alle rikets fjerne hjørner for undersøkelse - med alt det koster av opphold og flybilletter og slikt. Men dette betaler faktisk staten for, fordi vi har et offentlig helsevesen i Norge. Jeg vet ikke hva dette opplegget koster, men billig er det neppe. Likevel har staten funnet at dette er en riktig ting å finansiere. Men, det er jo køer, så det finnes også private klinikker i Oslo med egne scannere (tracere kjøper de fra riksen) slik at de rike kan velge å kjøpe seg ut av køen.

OK, det var et overforenklet og kortfattet eksempel på et lite utsnitt av kreftbehandlingsapparatet. Du finner lignende scenarier andre steder. Strålebehandling er komplisert, kirurgi er komplisert, du har opplegg som Algeta (og hva hassle angår er en skarve syklotron småplukk sammenligna med en atomreaktor!), osv., osv. ad nauseaum. Og du finner altså slike folk i alle ledd. Teknikere, spesialister, forskere, sykepleiere...

Oppsummert - kreftbehandling koster utrolig mye tid, penger og årsverk. Likevel:
* Staten mener det er riktig ressursbruk.
* Fagfolkene mener det er riktig ressursbruk.
* De privatpersoner som har rådt til å betale for det selv mener det er fornuftig ressursbruk.
* Selv i land som USA der det offentlige ikke dekker kreftbehandling mener folk, forsikringsselskaper og whatnot at det er fornuftig ressursbruk.

Hadde de gjort dette hvis det ikke funka? Hadde vi brukt tid, krefter og penger på å utvikle ting som PET-scanning hvis det ikke var nødvendig? Du trekker inn elementer som bakepulver og cannabis som vidundermedisiner. Dette er substanser vi har hatt tilgang på siden Josva danset tango ved Jeriko. Kreftmedisin som fagfelt hadde blitt henvist til en notis i Husmorskolens Store Kokebok! De er det nemlig et par sider dedikert til enkle remedier man kan koke ihop i heimen og der hadde stått: "Mot kreft: to ss bakepulver løst i lunkent vann, morgen og kveld i en uke. Kan også brukes mot mageknip." klemt inne i siste kapittel sammen med oppskrift på honningte og halsdråper.

Hadde så enkle løsninger funka hadde ikke kreft eksistert. Er ikke dette nokså selvinnlysende?