Sitat av
Tøffetom
Slutt å tulle om rus ditt og rus datt. Du må være nykter, du må komme deg ut døren og du må ta det en dag av gangen.
Og slutt med cannabis. Det er så jævlig mange som sier akkurat de tingene du sier og sliter med akkurat de tingene du sliter med; og ALDRI har jeg tatt feil i at ting går bedre når bruken avsluttes.
Takk for svar Tøffetom!
Merker en litt aggressiv tone fra deg. Litt sånn bagatellisering av den virkeligheten jeg lever i. Det eneste stoffet jeg ønsker å ruse meg på er cannabis noen ganger i måneden. Cannabisen er det enste stoffet som gjør meg helt angstfri i en kort periode.
Sitat av
Tøffetom
Dette er mye bedre. Medisiner er ingen løsning på noe som helst, men om du først skal rulle deg rundt og dø kan du selvsagt ta noen benzoer for å gjøre det litt behagelig.
Det handler om at noen ganger så må man bruke medisiner for å fungere i perioder hvor det er ekstra tøft. Det er ikke alle som må knaske i seg hele jævla brettet, har ganske god selvkontroll når det kommer til dette.
Sitat av
Tøffetom
Men herregud da, dette er jo små øyeblikk. Tidsperspektivet ditt er veldig snevert, du har hele livet igjen, og du risikerer å ta beslutninger på vegne av deg selv tiår frem i tid om du bestemmer deg for å gi opp forsøket på å bli nyktern og fungerende.
Vi mennesker er ikke skrudd sammen sånn at vi utvikler oss til vi er 20, så sier det stopp - den vi er blitt da er den vi vil være for resten av livet.
Føler ikke at 4 år med angst er et smått øyeblikk. Jeg er veldig klar over at jeg ikke må ta avgjørelser i affekt, men jeg har hatt de samme tankene i flere år nå og jeg takler det ikke mye lengre. Jeg nærmer meg snart 30.
Her må jeg bare presisere at jeg ikke bruker lyrica hver dag. Bruker det kun når jeg har ting jeg må få gjort. Er på butikken uten medisiner å gjør de enkle tingene i livet uten medisiner. Det er helt jævlig, men jeg vet at jeg ikke kan bruke lyrica vær dag pga toleranse.
Røykingen skjer kanskje maks 4 ganger i måneden om jeg er heldig. Dette er noe som ikke er positivt, men jeg ser på den friheten det gir meg i noen timer er gull verdt.
Jeg bruker heller ikke sovemedisiner som blir kastet etter meg fra legen. Søvnen er et helvete, men har et rituale armhevninger og en varm dusj som ofte funker ganske greit.
Sitat av
Tøffetom
Har vært narkoman i 8 år ca, de 3 siste heroinist, og jeg skal love deg at jeg har kjent på angst, depresjon, frustrasjon, raseri og selvmordstanker i bøtter og spann. Mye rusindusert såklart, men angsten var et vedvarende problem gjennom hele barndommen og. Det høres kanskje latterlig ut for deg; men jeg har vært avhengig av så og si alt konvensjonelt dop på et tidspunkt - utenom benzoer. Har som deg tatt høyere utdanning oppi dritten, jobbet fulltid som ingeniør og har som jeg misstenker du har; en god porsjon ambisjoner. Hiver du deg på pillekjøret kan du ta farvell med dem.
Det kommer aldri til å bli noe pillekjør. Har hatt 4 år på meg nå til å teste det meste av medisiner. Psykiateren ville ikke skrive ut benzo, mens legen ramset opp benzo preparater og lurte på hva jeg hadde prøvd og hva jeg ville ha.
Sitat av
Tøffetom
Angst er noe dritt, men det er bare å komme seg gjennom. Du har gitt det noen bittesmå forsøk, og det har ikke gått med en gang på samme måte som eksempelvis eksamener. Av og til er ikke alt like enkelt. Fortsetter du å prøve så kommer du i mål, sakte, men sikkert.
Her er du tøff igjen. Du forteller meg at jeg har gitt det noen bittesmå forsøk. Det er veldig feil. Jeg har tynt meg gjennom hver jævla forelesning etter jeg traff damen. Noen ganger uten medisiner og noen ganger med. Men da har det vært lave doser, noe som bare sørger for at jeg ikke får panikk.
Angst er ikke noe man bare kommer seg igjennom. Om man har rust på seg sin egen angst, greit, da får man slutte å ruse seg og komme seg videre. Men når angsten kommer fra klar himmel og ikke slipper taket uansett hva jeg gjør, da blir situasjonen litt annerledes.
Sitat av
Tøffetom
Fortsetter du å se etter rusmidler som løser problemet ditt vil du uansett aldri klare å kreditere deg selv for noe som helst, du vil dermed aldri oppleve noen genuin mestring, og du vil dermed aldri få den troen på deg selv som du trenger.
Jeg leter ikke etter rusmidler min gode venn. Jeg er jævla stolt over at jeg har klart å motstå fristelsen for andre rusmidler. Du har helt rett i det du sier om mestring. Jeg er utdannet mekaniker og jobbet med det i 3 år. Det var en utrolig deilig følelse å mestre et fag, men her ble dessverre ryggen fuckt.
Sitat av
Tøffetom
For meg har det å mestre vært selve hjørnesteinen i min slow-motion reise mot edruelighet. Før trodde jeg det var speeden som dro meg gjennom bachelor. Så trodde jeg det var heroinen som gjorde meg sosialt fungerende og dyktig i mitt arbeid. Trodde heroinen gjorde meg flinkere til å sjekke damer osv.
Etter alle disse årene har jeg endelig begynt å innse at det faktisk er slik at desto mindre rus - desto mer ubermensch
Du er en filosofisk karakter. Det liker jeg godt. Har fått høre det hele veien at jeg ikke gir meg selv kreds for de tingene jeg har klart mens jeg har brukt lyrica. Jeg husker ikke helt hvem jeg var før angsten satt inn, men da var jeg en motivert jævel som skulle steder i livet.
Sitat av
Tøffetom
Nei, nei og nei.
Dette er en helt elendig holdning du umulig hadde tilegnet deg uten fastlegens pillebonanza. Dette er bare "sannheter" kognitiv dissonans har konstruert i sammarbeid med apotekindustrien.
Du må ikke prøve masse forskjellig, det å ha et bredt utvalg, god kompetanse på emnet eller bevisst forhold til "de tingene ikke vanlige narkiser forstår" er en liten bonus at best.
Har sett piller, da særlig c-preparater som truxal, seroquel og hva faen mer de kaller djevelskapet bli skrevet ut til stort sett alle for stort sett alt. Noen mener det funker, noen fortsetter å prøve; men felles for dem alle er at til tross for egenopplevd bedring etc så blir livene deres bare mer og mer rævva.
Det er jo nettopp dette jeg har skrevet. Jeg har fått både truxal og seroquel. Da fikk jeg selv oppleve hvor håpløst ting er på disse medisinene, hvertfall for meg. Det er ikke deg eller noen andre som har fasiten. Du må vite at disse medisinene har hjulpet veldig mange, men klart det ikke funker for alle.
Sitat av
Tøffetom
Utfordrer du deg selv? Setter du deg selv i situasjoner som virkelig trigger angsten din? Eller spiser du piller om du må - og unngår dem om du kan? Ærlig.
Helt ærlig? Ja og nei. Jeg hater piller, men må bruke det i noen situasjoner for å fungere. Jeg kan velge om jeg skal si nei til ALT, eller ta pillene mine å hoppe i det. Når jeg trappet av lyricaen for å se hvordan jeg fungerte, gjorde jeg absolutt alt uten medisiner. Det endte med at jeg kom hjem hver dag og ville egentlig bare knuse hele kåken. Det ble nederlag på nederlag.
Da bestemte jeg meg for at jeg ikke ville ha så jævla redusert livskvalitet og at litt lyrica virkelig hjalp.
Sitat av
Tøffetom
Hvis hun er så fantastisk som du sier så bør du klare å få til et lite avbrekk fra henne. Kanskje hun kan bo hos mor en måned? Hun kan komme hit hvis hun vil?
Må slutte å være så tøff, du er vel en kar med litt livserfaring. Er du den kule typen med litt raske replikker?
Men ja, jeg burde egentlig bare reise hjem i en lengre periode, men er redd hun ikke kommer til å forstå hvorfor. Her er jeg litt pyse og er egentlig bare nødt til å si at jeg trenger litt mer frihet.
Sitat av
Tøffetom
Så la deg selv bli dømt av andre. Ikke unngå det som trigger angsten din, oppsøk det. Blir du dømt ofte nok av mange nok blir det til slutt noe du kan suge til deg som power. Før var jeg så jævlig livredd for å drite meg ut at det å gå på butikken var døden. Om noe pinlig jeg hadde gjort ble nevnt i plenum på vors f.eks var hele kvelden helt fiksert på det. Nå derimot så nyter jeg følelsen av å gå inn i et rom der jeg vet alle dømmer meg, men ikke en eneste av dem tørr å nevne det med et ord. Dog dette ble litt en digresjon.
Du sier akkurat det jeg burde gjøre. Fasiten er vel enkel for de fleste, men virkeligheten er ikke så jævla lett. Jeg tror på at vi mennesker blir formet av de forholdene vi vokser opp i. Det var dessverre store deler av barndommen hvor jeg levde i konstant frykt i flere år. Dette førte til at jeg måtte isolere meg mye, noe som jeg føler sitter smeltet fast i sjelen min. Jeg er ikke redd noe eller noe lengre, men frykten sitter tydeligvis fast.
Jeg så du leste i tråden å ventet egentlig bare på et svar fra deg. Du er en erfaren person om både rus og psykiske plager, har fulgt tråden din fra starten av. Håper ikke du hever deg over mine problemer siden du har hatt "større" problemer. Du er rask på avtrekkeren, men jeg setter stor pris på ditt perspektiv på tingene!
Legger meg flat for alt av skrivefeil osv.
Sist endret av KingStorebror; 16. januar 2016 kl. 15:41.