Sitat av
Picard
Beklager at jeg ikke har tid til å skrive mer, men jeg tror du kommer til og få en del lengre og bedre svar i tråden her veldig snart.
Har du fått prøve andre medisiner mot angst? Feks har jeg en venn som går på sinequan og det hjelper han masse. Dette er typen som ikke er rusgivende og ikke vanedannende på den måten lyrica eller benzoer er, men om den fungerer så er det noe man kan gå på stabilt. Jeg har ikke like mye tro som mange andre på at absolutt alle typer lidelser uten unntak kan løses ved og prate med en psykolog, og i noen tilfeller er det snakk om og finne en type medisin som kan gjøre en funksjonell igjen.
Takk for svar Picard
Jeg har prøvd veldig mange medisiner som ikke er vanedannende. Det har ikke vært noe endring i angsten dessverre. Dette har vært medisiner som jeg har måtte gå på i månedsvis for å teste effekten. Det gjør noe med hodet når du tester så mye ulike medisiner. Du er inn å ut av forskjellige former.
Enten utløser det ekstra angst, gjør meg aggressiv, bomull i hode, umulig å konsentrere seg og generelt en følelse av at du ikke vet hvem du er lengre.
Har vært hos legen i dag og han skrev ut Quietiapin og Buspirone. Vi ble også enig om at jeg skal slutte på wellbutrin, ble en aggressiv tulling med angst opp etter halsen. Hodet ble også fylt med tanker om at jeg ikke har lyst å leve lengre. Dette er noe jeg virkelig blir gal av.
Nå får vi teste flere piller å se om det kan stabilisere meg litt, ellers tvinges jeg til utkanten av samfunnet hvor jeg må ta saken i egne hender hvordan jeg kan leve mitt liv på best mulig måte med denne angsten.
Sitat av
Patricia
Wow.. Sterkt mann! Dette er som å lese om meg selv, jeg har alltid hatt de samme tankene som du sitter med, og trodd jeg var den eneste.. Takk for at du delte så jeg nå endelig kan slå meg til "ro" med at jeg ikke er så jævla spesiell.
Mennesker jeg møter skjønner heller ingenting om mine problemer, ikke samboer.. Ingen rett og slett. Fordi på utsiden så stråler jeg, framstår som en meget oppegående person, men samtidig føler jeg meg "sinnsyk" pga. panikkangst.. Dette er noe som sliter på meg da jeg føler meg som en splittet person.
Noen dager vil jeg som du sier ut, snakke med folk og sosialisere meg, andre dager sitter jeg inne og "synes synd på meg selv"
Jeg går også på Lyrica og Sobril, jeg vet at dette er et tapt prosjekt. Ingen mennesker blir friske av disse medisinene, bare værre i lengden mener jeg.
Men jeg har fått klar beskjed av mine nærmeste at dette bør jeg gå på da jeg blir en helt annen person på en bra måte. Og jeg er enig. Valget står på en måte mellom pest og kolera. Fordi medisin er ikke løsningen, men det er det ikke uten heller. Så planen er å gå på en døgnbehandling ved Oslo som har hovedfokus panikkangst/GAD.
Skal også sies at jeg har slitet mye med rus sånn som deg.. Bare at jeg har fått i meg alt som er av dop unntatt heroin. Dettte har ihvertfall ikke gjort meg bedre.
De siste 6 årene har jeg vært av og på med flere måneder mellomrom. Nå har jeg vært rusfri siden august.. Og det er et helvete, jeg vet ikke åssen det skal gå.. Jeg føler meg svak og som ett tapt prosjekt.. Psykiatere forteller meg at jeg kan bli hva jeg vil, og har ett fokus" DU SKAL UT I FAST JOBB" men jeg har en tendens til å få tvangstanker kombinert med panikkangst... Jeg hater det livet. Jeg kan alle triks i boken.. Trening, sunt kosthold og sosialisering.. Det å stå i ubehag, face frykten etc. Men det hjelper faen meg i korte perioder så er det back in business...
Alle mennesker har jo en liten "djevel" inne i seg som snakker en selv ned mener jeg etter erfaring.. Og forskjellen på de som får det til og de som ikke gjør det er at de greier og kaste djevelen, stole på seg selv, gi faen i hva andre tenker og mener og bretter opp armene å går for sine mål... man er målrettet..
Dette er noe som ikke jeg får til pga. onde tanker. Mennesker som har det bra vil aldri forstå åssen det er.. Det er sånn at når man har det bra, så er det veldig lett å fortelle andre hva som fungerer og hva som ikke fungerer... Men det å sette seg inn det for dem er umulig for man selv har det ok. Nå sier jeg ikke at man generelt ikke kan bry seg om de, jo for all del, men det er umulig å sette seg inn i en som har panikkangst når man ikke har det selv.
Tusen takk for et personlig svar Patricia!
Livet er utrolig tøft for de som sliter med psykiske plager. Alt man vil er og kunne leve livet slik som alle andre gjør. Jeg vil bare gå litt på autopilot, ikke hele tiden tenke på hva som foregår rundt meg, hva folk tenker, hvorfor får ikke jeg til det alle andre gjør?
Jeg har senket alle de kravene jeg hadde før til mitt liv. Du må innse at du har plager og at det ikke er noe å være flau over. De menneskene som dømmer oss som har psykiske plager er bare uviten, de har aldri opplevd den lidelsen det kan føre med seg.
Som du sier så er piller bare dritt. Det er bare brannslukking, når effekten av medisinen er ute så er du tilbake på steg 0. Men hva skal man gjøre da? Jeg er helt avhengig av lyrica når jeg skal ut døren. Om jeg ikke tar medisinen så svetter jeg fra topp til tå og panikk angsten ligger bare å venter på og bli utløst.
Dop er også et stort problem for mange. Når angsten er så kraftig 24/7 365 så TRENGER vi en måte å slappe av på. Når hasj er det eneste som gir meg livslyst, motivasjon og glede så blir det selvfølgelig min drømme medisin.
Dessverre er situasjonen slik at jeg ikke får lov av damen, noe som gjør meg steik forbanna, men jeg kan ikke begynne å snakke med henne om slikt. Da blir jeg stemplet som en rusmisbruker....
Du virker som en reflektert og oppegående person Patricia! Det er kanskje det som gjør ting ekstra vanskelig. Du klarer å se hva problemene er, men det er ingen løsning som fungerer og da blir man bare jævla frustrert.
Håper du klarer og komme deg ut av dritten og når de målene du har satt deg her i livet. Føler lidelsen din <3
Sist endret av KingStorebror; 15. januar 2016 kl. 11:48.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.