Trist å lese at du har det sånn, og så tidlig i livet. Hadde selv min første depressive episode da jeg var 17, husker det egentlig bare som et svart hull av en tung, nummen døs hvor alt jeg maktet var å gå på skolen for det aller mest nødvendige, prøver og slikt. Huff. Det er nok som du sier veldig vanskelig for utenforstående å skjønne hvordan det er, og jeg har samme opplevelse som du av at det å gå til psykolog er litt overflødig etter en stund. Det er jo gjerne ikke noe spesielt som er galt som det går an å snakke om. Jeg er riktignok bipolar, så slipper heldigvis å være stuck i sånne lange depresjoner, har aldri vært deprimert mer enn et halvårs tid av gangen og det er lenge nok!! Men tror jeg er bedre kvalifisert til å forstå og relatere enn gjennomsnittlig friske tross alt, så bare send meg PM om du vil.