La oss si at kontakt med andre bevistformer er mulig gjennom visse former for bevisthetstilstander. At en slags interdimensjonal kontakt finner sted. Slike opplevelser har jeg ingen grunn til å tvile på at kan føles genuine og at mennesker har opplevd. Det kan hende at det er rent illusorisk. At ens egen psyke manifisterer seg som forskjellige former for bevistheter eller "beings". Man kan også underholde ideen om at disse møtene, som føles virkelige, faktisk er virkelige bare i et slags interdimensjonellt ikke fysisk plan.

For meg er det lettere å la meg fascinere av en slik tanke, enn at fysiske besøk med romskip og aliens man kan føle og ta på forekommer.

For å dra det enda lengre, kan man tenke seg en slags gudeaktig livsform i en annen galaks med for oss uforståelig høyt utviklet bevisthet. Kan hende er bevisthet et langt større og kraftigere verktøy enn jordisk evolusjon har manifistert. Mulig han en gudeaktig livsform et sted i universet tilgantg til interdimensjonale former for "reise" med sin bevisthet, og ved gitte gunstige omstendigheter kan møte med et menneske på et plan - finne sted. Et møte utenfor hva vi tenker på med det fysiske universet altså.

At jeg ikke tror på fysiske møter med romskip og aliens - er ikke fordi jeg synes det er en umulig tanke at en livsform en eller annen plass i universet kan ha utviklet teknologi som gjør fysiske romreiser mulige. Men at jeg synes det virker lite plausibelt at alt skal være en slags undercover konspirasjon. Denne konspirasjonen synes langt mer plausibelt å være et resultat av et nettverk av unnskyldninger for at det ikke finnes noen håndfaste bevis for slik fysisk kontakt med "aliens".

Jeg tror de fleste møter mellom aliens og mennesker er et resultat av fri fantasi og en slags selvsuggesjon og ønske om noe overnaturlig og fantastisk å tro på i vår moderne sivilisasjon. Før i tida trodde man på alver og havfruer, men disse mytiske skapningene er drept av vår kultur og framskritt. På mange måter er "aliens" den moderne erstatning til mennesker behov for noen slags "overnaturlig" skapninger , som et slags halmstrå det føles noenlunde plausibelt å fremdeles tro på (universet er jo uendelig - og hvorfor ikke andre livsformer? Og hvorfor ikke besøkt jorda?). Deler av ufo-folket er nesten som en slags sekt av mystisme med kryptiske arketypiske mønster av noen kornsirkler, new age wishy woshy energier, astrologi etc.

Av alle ufoentusiaster (hvor mange unektelig er noen snålinger med et rart virkelighetssyn på det meste), så tror jeg som sagt at enkelte genuint har opplevd noe som absolutt har føltes som et veldig virkelig møte i et slags interdimensjonalt plan.

Å forklare dette med aliens som fysisk besøker oss synes likevel som en litt banrslig forklaring i mine øyne. Litt som å male Gud som en gammel mann med skjegg. En slags menneskeliggjøring, eller projeksjon av oss selv.

I et forsøk på validere opplevelsen som ekte - så tenker man at det mest virkelige er noe fysisk, som man kan ta på. Siden opplevelsen føltes så virkelig, så må den være virkelig på et slikt fysisk plan. Og eneste måten for å få en slik virkelighetsbilde til å gå opp, er å sulle seg inn i lite sannsynlige teorier, konspirasjoner og hemmelighold, drap og onde styremakter.