"Det vi etter min mening trenger nå, er noen som kan integrere psykedelika inn i kulturen på en jordnær, vitenskapelig og spiselig måte. Noen som kan appellere til flere enn stonere eller outsidere."

Det er vel noe av det emmasofia og maps prøver å få til. Og sikkert mange flere aktører innenfor dette feltet. Dette er starten på en mere vitenskapelig tilnærming til denne typen stoffer.

Men til og med emmasofia ble vanskelig for meg å fordøye, fordi de glorifiserte psykedelia, nesten som en motvekt til alt det negative rundt den slags substanser. Jeg forstår at de kan tro at den type retorikk er en effektiv måte å bryte i gjennom på. Og kanskje er den det også. Den fungerte ikke på meg. Jeg vil høre dritten som kommer med psykedelia også, ikke kun det som er positivt. Jeg mener det gagner massen. Men kanskje er det slik at denne type retorikk er best ved å utøve motvekten til det som allerede er.

Interessant det du sier om Alan Watts. Mens Terence Mckenna flyr inni og forbi univers og galakser, og stopper der, prøver Alan Watts å ha en mere jordnær tilnærming slik at du kan få bruk for det i det hverdagslige liv. When you get the message, hang up the phone. Jo.. tja.. han døyva jo "the message" med store mengder alkohol. Og han døde jo av det til slutt også. En digresjon, men alltid interessant med folk som prøver å belære andre mennesker om dill&dall, men som selv ikke klarer å følge de råd han/hun selv gir til andre. Det er en klassiker. Jeg liker Alan Watts forresten, meget interessant fyr. Han er veldig flink til å bygge opp mentale konstruksjoner med bruk av svært mange detaljer. I hvertfall i forhold til Terence Mckenna

Terence Mckenna er fortsatt den mest fargerike klatten jeg har vært borti. Jeg liker også å høre på Dennis Mckenna, men det blir fort veldig mange gråtoner der. Tidlig Dennis Mckenna var jo mere far out enn Terence Mckenna. Ganske merkelig egentlig. Å lese om T&D Mckennas første shroomtrips i jungelen er helt hinsides. Anbefaler The Brotherhood of the Screaming Abyss på det sterkeste for Mckenna fans. Veldig mye skit i boka, men de diamantene som befinner seg der er verdt all dritten man må pløye gjennom.