Noen andre her som er avhengig av LSD? I det at man liker å trippe så jævlig mye, at man nesten kunne tenkt seg å gjøre det hver dag (som forsåvidt nesten er en umulighet pga toleranse).
Problemet er at jeg egentlig ikke vet om jeg har godt av å trippe så mye. Man blir jo litt vanskelig å relatere seg til.
I tillegg så føler jeg nesten det er egoistisk å trippe, da jeg oppdager mye jeg ellers ikke ville oppdaget, nesten som jeg til tider jukser. Og jeg tror ikke jeg er blitt noen greiere og snillere person heller, men samtidig så liker vel ikke folk greie og snille personer heller.
Om jeg i det store og hele har fått noe ut av min LSD tripping er jeg jævlig usikker på, men under trippene oppdager jeg mye rart.
Sitat av
TrippyKing
Ja, tok LSD alene første gangen jeg prøvde det. Jeg har PTSD som i mitt tilfelle sleper med seg en depresjon.
Jeg fant ikke det jeg lette etter, men det var en fin opplevelse og gikk helt trygt og greit for min del. Var alene i mitt eget hjem første gangen. Var fint å nyte musikk og diverse, men det endret ingenting i min hverdag ellers. Det synes jeg er litt mye å forvente; LSD er litt hypet opp i den sammenheng synes
jeg.
Har tatt LSD alene mange ganger og det har alltid gått kjempebra, men jeg har aldri fått noen dypere innsikt i noe. Men etter å ha levd et rart liv er jeg på en måte klar over hvor skrudd og fucka ting egentlig er fra før, så jo kan ha noe med det å gjøre.
Det var kjempegøy å le igjen etter et par år nesten uten å ha gjort det. Spesielt på nedturen, som egentlig ikke er noen nedtur, men min favorittdel av hele LSD-opplevelsen. Sitcoms på nedturen er helt magisk. Ting blir bare så veldig gøy. Friends og Big Bang Theory er GENIALT. Det var vel den innsikten jeg fikk. Lol.
Må si meg litt enig her. LSD har hjulpet meg i å ikke ta verden så jævlig seriøst, om noe. Men har hatt mange moro'e tripper, men da blant folk. Har trippet en gang alene, da for å prøve å nøste opp i shit, men fikk ikke noe særlig ut av det.
Slik jeg ser det, er det artigs å trippe hvor det skjer mye. Det vil si på en fest for eksempel :P . Også trippet et par ganger på jobb (lave doser), uten at det er helt bra og si.
Min beste tripp oppdaget jeg forsåvidt mye, men da var jeg med 4 andre personer i skogen, på en dose ala 400 - 500 uG, og ble etter det manisk (bestemte meg for å leve ut livet som en "kunstner"), noe som endte med tvangsinnleggelse. Hadde det forsåvidt tenkt at det ikke var bra og trippe, da det var for sykt, og dermed ble trippen noe jeg gjorde til et vendepunkt i livet.
I dag så tenker jeg heller at det er fint å kunne endre kjemien i hjernen med et stoff man inntar, veldig praktisk i grunn. Så derfor er jeg ikke lengre ut etter å få en livsendrende tripp.
______________________
Men et stoff som jeg ser på som veldig positivt, er psilocybin, dette stoffer gir meg på ganske høye doser (2,5+ gram flein) ut av kroppen opplevelser, som er veldig innbringende for mitt liv (ikke tatt så mange trips forsåvidt). Første gang jeg trippet på trøffler, så var det som om jeg pratet med en "indre meg selv" som svarte alle mine spørsmål jeg lurte på, blant annet viste meg hvordan universet var skrudd sammen.
Når jeg trippet i vår, så gjennopplevde jeg mine første uker etter fødselen blant annet (var syk når jeg ble født).
Sist endret av loophole; 11. oktober 2015 kl. 13:35.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.