Poenget med det jeg sakset fra retningslinjene for fylkesmenn var at selv om man ikke kjører i ruset tilstand så innebærer kronisk bruk at man er en dårligere sjåfør. Hvorvidt det stemmer eller ikke skal jeg ikke selv stå inne for. Men jeg antar det ikke bare tas fra løse luften.

Man mister altså ikke førerkortet fordi man kjører i ruset tilstand. Man mister det fordi som kronisk missbruker så er man nesten alltid påvirket til en viss grad. Igjen, ikke noe jeg skal stå inne for.

De samme retningslinjene tar også for seg f.eks epilepsi eller liknende sykdommer. Man kan fint bli regnet som ikke skikket med mindre man har vært fri for anfall så og så lenge. Men man søker da hjelp for epilepsien sin selv om man risikerer førerkortet?

Det er jo hevet over en hver tvil at dersom sanksjonene virke mot sin hensikt så må noe gjøres. Etter litt googling finner man mange saker om dette hvor folk sier at de nå ikke vil søke hjelp pga. sanksjonene. Målet er jo å få mindre ruspåvirket kjøring, ikke å straffe folk som sliter med avhengighet. Det fremstår som en vanskelig avveining ifht. samfunsvern og urettferdig straff for noen som søker hjelp for ett problem.

Men retningslinjene er også veldig klare på at selv om man i utgangspunktet mistet førerkort så kan man søke om å få det igjen. Dette kan man søke om når som helst og man får da en individuell vurdering.