Ikke missforstå meg, jeg mener ikke å legitimere eller bagatellisere kjøring under ruspåvirkning. Av alle ting jeg skammer meg over og angrer på at jeg har gjort ruset så er definitivt det å så ukritisk kjøre bil en av de, om ikke det høyeste, punktet på listen.

Mitt incentiv for å kommentere her er ikke å forsvare hva jeg har gjort eller påvirke deres mening rundt det. Jeg vet hva folk tenker om det, og jeg er forsåvidt enig. Grunnen til at jeg velger å være åpen om det her er at jeg mener dette er et viktig tema, og jeg må nesten dele mine erfaringer når det er som de danner utgangspunkt for mitt standpunkt. Det er dog ikke særlig relevant hva dere mener om meg eller lappen min, dette er fortid og dette er ikke diskusjonens kjerne.

Ditt (og forsåvidt samfunnet forøvrig) sitt standpunkt er helt legitimt og forståelig, rett skal være rett, likhet for loven osv.

Det jeg mener er ikke direkte i motsetning, det er heller en annen prioritering. Hva er viktigst, at det er så få som kjører ruset som mulig, eller at det praktiseres konsekvent og ufravikelig prinsipiell utøvelse av loven? De fleste som er i trådstarter sin situasjon - altså er såpass fungerende at sertifikat og profesjonell autorisasjon i utgangspunktet er ivaretatt - vil aldri oppsøke hjelp. Forutsatt at hjelpeapparatet faktisk fungerer så impliserer dette at for hver person som fjernes fra veiene gjennom hjelpeapparatet samtidig holder utallig mange flere utenfor det. Dette tilsier at det neppe er særlig kontroversielt å påstå at man faktisk kan foreta en avveining der man på den ene siden har "rett skal være rett", mens man på andre siden har "så få timer med ruskjøring i samfunnet som mulig".

Jeg mener ikke at man skal si "du får lov til å kjøre ruset", jeg mener heller at det ikke burde være noen automatikk rundt meldingen av dette. Ved å gå til personlig betalt psykolog fikk jeg ivaretatt taushetsplikten, og jeg hadde mulighet til å snakke om alt mulig, uten å måtte holde tilbake informasjon som at jeg kjørte ruset. Dette var uendelig stor hjelp for meg, enda det bare var sporadiske psykologtimer til over 1000,- timen. Jeg brukte flere titalls tusen på denne muligheten, og det er en av de største enkeltbidragene til at jeg til slutt kom i mål og ble rusfri. Det å (i praksis) bli tvunget til å måtte ta kampen alene gjør det uendelig mye vanskeligere å ta den. Er det ikke bedre at folk som ruser seg og kjører bil kan få hjelp til å slutte å ruse seg enn at de ikke skal kunne få hjelp i det hele tatt? I praksis er det jo stort sett folk som ikke var klar over konsekvensene som ender opp i TS' situasjon.

Når jeg jobbet som vekter i et strøk tungt belastet av narkomane fikk jeg instruks om at narkomane som ble tatt med litt heroin eller annet narkotikum på seg ikke skulle rapporteres til politiet. Det var rett og slett ikke ressurser til det. Samtidig kunne det på andre siden av byen være full razzia hos noen som ble tatt med en joint. Poenget her er bare det at "likhet for loven" er et begrep som på alle måter har en del nyanser.

Ville ikke da det mest naturlige stedet å åpne for litt nyanser være i saker som kan påvirke noe så livsfarlig som andelen av trafikkbildet som er ruspåvirket?

Husk at jeg ikke har noe annet overordnet mål enn deg, enda jeg har vært idiot før i tiden. Jeg ønsker ikke mindre enn deg å slippe å møte på folk som meg selv for et år siden i trafikken.

Tenk hvor mange timer samfunnet hadde vært tryggere hvis ikke folk som deg bare måtte ta et skudd heroin, sprit eller w/e før de slang seg bak rattet for å hente en pølse eller burger på nermeste esso, du blir ikke tvunget til å ordne opp i noe selv, men bra du har gitt deg mens leken er god.[/quote]

Det er utvilsomt dem som kjører i rus som bærer det hele og fulle ansvaret for at dem kjører under rus. Det har jeg aldri ment å bestride.

At narkomane bare ikke kjører bil, eller at narkomane bare ikke ruser seg for den saks skyld, hadde selvsagt vært det beste.

Men er det ikke bedre å forholde seg til hva som er faktum, heller enn hva som burde være faktum? Man har de fungerende narkomane, og det er vel utvilsomt disse som representerer personer i situasjonen til TS. Svaret til deg blir vel forøvrig mye av det samme som ovennevnt.

Det ideelle, slik jeg ser det, hadde vært et betinget system. Om man søkte hjelp så måtte man følge programmet, eller bli gjenstand for sanksjonene beskrevet i denne tråden. Fremfor å være en grunn til ikke å søke hjelp kunne de blitt brukt som et incentiv til ikke å fucke opp etter å ha gjort det..