Jeg har frivillig lagt meg inn til avgiftning og behandling for eskalerende alkohol og cannabis-bruk de siste par åra.
Men nå lurer jeg på om jeg har gjort min største tabbe! Avgiftninga i seg selv går greit, bortsett fra savnet etter unga. MEN jeg jobber vanligvis som sykepleier, har skjøttet jobben og aldri vært interessert i piller.

Første sjokket er når de forteller at jeg mister lappen. Jeg vil også bli fulgt opp av barnevernet når jeg kommer ut, det var jeg forberedt på, men allikevel tenkte jeg at det var det beste for oss alle på sikt.
Deretter får jeg i dag vite at arbeidsgiver og fylkeslegen vil bli underrettet, og at jeg står i fare for å miste autorisasjon!

Er dette virkelig dagens hjelp? Jeg kan miste både unger og jobb!?

Nå ser jeg virkelig mørkt på fremtiden, og som sagt angrer jeg på at jeg ba om "hjelp", for dette føles som straff på straff, og nedpsyking.

Håper noen her kan bidra med sin kunnskap, sine erfaringer og råd.

Mvh Monica