Sitat av
Marcus Aurelius
Jeg mener ikke at folk er svake som hjelper. De fleste mennesker har lyst til å hjelpe, bli sett og føle seg sett. Det jeg prøver å si, er at trangen til å hjelpe er ute blant folk. Hvis da ikke de menneskene føler de har så mye å bidra med til andre mennesker i rundt seg, søker de noen de føler at de kan gi skikkelig hjelp, og de føler at de får kjærlighet tilbake for å hjelpe. Derfor tiltrekkes de gjerne av dyr. I mitt hode fordi dyrene gir kjærlighet tilbake. Altså vi mennesker er veldig villige til å hjelpe, men vi har lyst til å få noe igjen for det. Vi vil føle oss viktige, og bidra. Det er derimot ikke like godt å hjelpe hvis den man hjelper ikke bryr seg, eller ikke viser takknemlighet.
Grunnen til at jeg spør, er for å forstå psykologien bak det å hjelpe. Hva er det som motiverer folk til å hjelpe?
Ville folk i mange tilfeller hjulpet katter eller hunder i nød i stedet for mennesker i nød?
Hvorfor velger folk katter i stedet for mennesker i nød.
Jeg er av den tro at alle menneskers handlinger motiveres av egoisme. En konsekvens av dette er at altruistiske handlinger aldri blir gjort av altruistiske årsaker (morsomt paradoks), men heller av egoisme. Dette er selvsagt ikke bevisst, så for individet vil handlingen oppleves som altruistisk.
Motivet for "altruistiske" handlinger er altså altruisme, men den underliggende motivasjonen stammer fra egoet og er egoistisk. Dette er mulig fordi ved å utføre "altruistiske" handlinger utløser kroppen såkalte belønningshormoner (neurohormoner) som gir deg en følelse av velbehag og stimulerer deg til å gjenta handlingen. Lettere forklart føler du deg bra etter du har gjort en "altruistisk" handling, og du er derfor tilbøyelig til å gjenta handlingen.
Hvis jeg forstår deg riktig mener du at mange heller hjelper dyr enn mennesker fordi dyrene befinner seg innen rekkevidde, og man får derfor direkte tilbakemeldinger på sine "altruistiske" handlinger, som igjen setter igang en kraftigere belønningsprosess enn dersom man donerer penger til mennesker du aldri vil møte. Dette er jeg helt enig i. Mennesker viser gang etter gang at vår natur er latskap, og at vi i de aller fleste tilfeller vil velge kortest mulig vei til belønning (Ref: Daniel Kahneman).
I dine 2 scenarioer er vei 1 umiddelbar belønning (positiv tilbakemelding fra dyr) mens vei 2 krever innsats for å se positiv tilbakemelding (du må engasjere deg i saken du donerer/hjelper til i), og ergo velger mange den korteste veien.