Det er ikke noe galt i være den fyren, jeg vill ha hjelp. Eneste er at da må jeg tilstå alt dette til min terapist og jeg er temmelig redd for å bli lagt innlagt eller overdrevent tvangs medisinert. Jeg vet det er totalt sosialt uakseptert og det skremmer meg å måte vise alle disse likende i skapet mitt (metaforisk så klart) .. Avogtil så klarer jeg se hva jeg gjør men ender opp med å drite i det for jeg vil det andre. Men nå ønsker jeg å ville gjøre andre godt. Jeg hadde en muse, en soulmate jeg spiste opp og for første gang føler jeg en skikkelig anger selvom jeg har ødelagt to andre mennesker før. Han fikk meg til å føle og jeg spiste all kjærligheten hans.
Liker godt mdma, sopp og lsd for de gir meg en følelse av empati og lykke.
Jeg skal prøve så godt jeg kan å ta meg selv i disse tingene og prøver svært hardt å la noen andre få goden fordi DE fortjener det liker mye eller mest sannsynligvis mer enn meg.