Sitat av
Provo
En uavhengig advokat vurderer bevisets holdbarhet, og dommeren tar sin avgjørelse som normalt. En slik praksis er selvsagt ikke uten utfordringer og må forbeholdes de tilfeller hvor en avveining gjør det strengt nødvendig. Men det blir bare tull å si at det da ikke har noe å si om vi eller tiltalte vet om rettsaken eller vedkommendes tiltale, og jeg tror ikke egentlig jeg trenger å forklare hvorfor.
Hadde advokaten bare vært uavhengig så, problemet er jo at advokaten skal godkjennes av staten, og følgelig har egeninteresse av å si seg enig for å holde på deres gunst. Forskjellen ligger i at han sitter i en rettssal med beviser han ikke får se, og at han bare blir halt bort mens han går nedover gaten. En viss forskjell er det, men prinippielt er det problematisk å ikke få se hva man blir dømt for, uansett hvor spesialtilfelle det er.
Sitat av
Provo
Kildevern er viktig, men du bør være klar over at kildevern ikke er absolutt. Man kan bli dømt til å oppgi identiteten til en kilde dersom det er vesentlig for å oppklare en sak. Det er også en opplagt forskjell på kildevern for en informant og for en person som får et alvorlig lovbrudd dokumentert.
Her samlet de informasjon om en 18-åring som skulle til Syria. Altså, såvidt jeg kan se kun intensjon om å gjøre noe ulovlig, som blir stoppet og ikke den helt andre situasjonen du setter opp. At kildevernet ikke er absolutt er vi tjent med, og jeg sa aldri det var det, men å bryte det for å skaffe informasjon om fremtidig lovbrudd? Da beveger man seg mot tynn is.
Sitat av
Provo
(Og bare for å pirke: Din argumentasjon er like utilitaristisk, den bare vektlegger langsiktige faktorer.)
Fult klar over det, og selv med kildevernet man har idag som ikke er absolutt, så er man på det. Kanskje jeg burde spesifisert "kortsiktig utilitarisme" eller noe i den duren.