Mulla Krekar fikk hemmelige bevis fremmet mot seg, som verken han, eller hans advokat får se. Derimot får en advokat forhåndsgodkjent av staten se det og vurdere dets validitet. Problemet er åpenbart - om advokaten er uenig kan staten bare ta tilbake klareringen, og ordningen er verdt null for rettssikkerheten. Riktig nok ikke hemmelig rettssak, da vi vet om den, men når bevisene er hemmelige, så har det lite å si at vi eller tiltalte vet om det.

Før du skrur på full utilitaristisk argumentasjon, så er det lurt å tenke gjennom følgende. Vi kan muligens redde noen liv her, men hvor mange fler kan reddes ved å ha et kildevern? Hvor mye mer maktmisbruk kan avdekkes, og følgelig bidra til et bedre samfunn ved et godt kildevern? Hvor mange varslere vil vi miste, og følgelig vil folk dø fordi noen ikke varslet? I et to-dagersperspektiv, eller tilsvarende korte segmenter, så har du et poeng, men der stopper det. Kildevern er der fordi vi i det lange løp tjener på det. For ikke å snakke om at dersom det blir borte - hvorfor skal politiet undersøke selv når de bare kan ta journalisters materiale? Det fremstår som en latmanns taktikk å ikke undersøke selv.