Unike mennesker streber ikke etter å være som andre mennesker.
Man gleder seg på andre sine vegne av genuin interesse, fordi folk er forskjellige.
Man må akseptere at man er en av 10, en av 100, en av 1000. Du er bare et lite vindpust av erkjennelse og ingen vil noensinne legge merke til deg med mindre du gjør deg selv utskillbar. Som en tampong som har ligget for lenge, eller sokk som lukter surt. Du må innse din egen verdi og ikke la deg selv forråtne.

Unike mennesker ser verdien med å være tilfreds med det mennesket man er. Man må se kampen i seg selv og ingen andre. Man må strebe etter å forbedre seg selv for sin egen oppgradering og utfoldelse, for å forbedre en verden etter seg selv. Du må ha et sug etter å leve et fullverdig liv. Et liv som ikke innebærer å leve for noen andre enn seg selv. Det handler ikke om å være egoistisk, men altruistisk. Vis empati og medfølelse, men vis det først og fremst til deg selv. Ha selvrespekt. Ikke riv deg selv i filler. Tro på deg selv og alt det gode du har i deg, alt du kan bidra med og alt som gjør deg til et fantastisk fint menneske. Du er unik fordi du er en kombinasjon av alle dine uheldige opplevelser, alle menneskene i ditt liv og alt som har formet deg til den du er. Du er unik fordi du tar vare på det, fordi du vokser med deg selv og fordi du vet at du er den eneste som er akkurat sånn som deg og noen vil aldri kjenne deg så godt som du kjenner deg selv.