Topp!

Hva mener du med det?

Grunnen til at jeg foreslo ham er jo nettopp at han er en venn av saken, med troverdighet, nettverk og argumentasjonsevne. Men spørsmålet er: Har dere midler til å ansette en slik person? Og har dere en seriøsitet som organisasjon som gjør at en slik person vil være villig til å -i Røgebergs tilfelle- velge Normal framfor en godt betalt forskerstilling på Frischsenteret? Hvis ikke, hva kan dere gjøre for å oppnå disse tingene?

Mitt poeng er at dere trenger et faglig tungt ansikt utad, en Mina Gerhardsen på legaliseringssiden. En som er medievant, og som kan ta organisasjonen opp på proffnivået.

(Jeg digger forresten at dere går så aktivt på førerkortsakene. Det er akkurat der dere bør være).

Ok, kanskje litt vel strengt å forvente at hele gjengen skal stille i hvit snipp, men du skjønner hva jeg mener. La oss si en hipp, urban og stilig linje da. En stil som appelerer til andre enn dem som allerede støtter saken. Noe a la Audun Lysbakken kanskje?

Poenget er jo at hvordan dere framstår utad -i bekledning og image- er ekstremt viktig når deres store oppgave er å samle støtte fra dem som ikke allerede identifiserer seg med cannabis eller er sympatiske til saken. Da er en ryddig stil med på å åpne opp for at folk vil høre på argumentene, som jo faktisk er veldig gode, og å ta dem seriøst.

Dessuten er det mye frykt forbundet med cannabis, og da er det bedre å holde seg på den sikre (streite) siden for å unngå å nøre ytterligere opp under denne frykten. Det er først da folk er i stand til å høre på fornuft.

Hvorfor terper jeg på dette? Jo fordi: hvis argumentasjonen er...

Vi må ha streng regulering for å beskytte skolebarn, her må det bli orden i sakene

...samtidig som personen som sier det ser ut som om han egentlig bare vil ha jointen sin i fred fra politiet, da oppstår det en veldig uheldig dissonans. Budskapet oppleves som sleipt, påtatt, en løgn, forsøk på å forføre, skjult agenda. Du stoler ikke på en slik person, og kjøper derfor ikke budskapet hans. Hvis det derimot kommer fra en som ser ryddig ut og som framstår som oppriktig bekymret for ungdommens mentale helse, da blir plutselig budskapet svært virkningsfullt.

Når dette er sagt: Stå på! Har stor respekt for at dere tør å stikke hodet fram, og at dere kjemper denne tunge, men viktige kampen.

Et godt eksempel er disse amerikanske dokumentarene som avslører hvor tåpelig marihuanaforbudet er. Problemet oppstår når du merker at du sitter og ser på en propagandafilm. Det er ingen selvkritikk, ingen innrømmelser av at cannabis kan ha skadevirkninger, ingen nyansering.

Når da i tillegg RAPPERE av alle sitter og snakker om hvordan cannabis har "lovende medisinske egenskaper" da går det helt i ball. Hvorfor i alle dager skal jeg ta medisinfaglige råd fra en som lever av å være rebell, skyte med gønnere, og å bade i boblebad med damer med store pupper mens de snorter cola? Er det ikke leger og vitenskapsmenn som skal fortelle meg om slikt?

For oppegående, kritiske mennesker gjør slik propaganda og dissonans at det skurrer fælt i platen...