Fordi hvor enn man drar er folk i gjennomsnitt forskjellige. Japanere er høflige og korrekte, Sør-Amerikanere er oftere åpne, lidenskapelige og tror på åndelig tøys. Svarte afrikanere er noe av det minst selvhøytidelige og morsomste folka som finnes noe sted.. og selv hvis man ser på Europa er det nok av fryktelig klare trender på hvordan mennesker fra Tyskland, Italia og Spania oppfører seg forskjellig..

.. så denne greia om at det ikke skal finnes ett sett med normer, oppførselsmønstre og verdier som er 'norske', men at vi skal på magisk vis være eneste folkeslaget i verden som ikke har noen som helst definerende karakteristikker er noe av det merkeligste jeg ser folk argumentere for noensinne.

Selvfølgelig forandrer Norge seg og nordmenn seg også. Når bestemor vokste opp holdt kvinner seg på kjøkkenet, og nå er har kjønnene veldig nærme like rettigheter og muligheter. Greia er bare at vi burde virkelig ønske at forandringene går i en retning som gir ett bedre samfunn, og hvor mye enn hjertet mitt blør for menneskene vi slaktet i Libya og driten vi har gjort i den arabiske verden, og hvor mye jeg enn elsker å reise i den arabiske verden, så vil jeg virkelig, virkelig ikke at Norge skal ta til som noe som helst av det arabiske verdigrunnlaget.