Det er sant at noen er for raskt ute med å kalle andre rasister, men jeg synes å ane en tendens i motsatt retning også; at mange ikke vil kalle noenting rasisme med mindre det har å gjøre med såkalte "rasers" overlegenhet, noe ganske få her til lands (håper jeg) holder som en sannhet.

Det er mange av de samme følelsene, meningene og fordommene som regjerer hos både islamofobe, homofobe, og andre som er kategorisk fiendtlig innstilt mot visse grupper.

Å ha sine pragmatisk begrunnede bekymringer for velstands-Norge kan jeg ha forståelse for, men det som opprører meg er folk som har tilsynelatende null forståelse for at andre i verden ikke er født i trygge og rike Norge, og ser ut til å kaldt avvise hvorfor noen har behov for å dra til tryggere steder. Man har ikke gjort en dritt for å fortjene å være født her.

Og - i fare for å være stygg - så er det ekstra hyklersk når folk som selv mottar økonomisk støtte og er uføretrygdet rakker ned på innvandrere som kanskje på grunn av traumer grunnet krig ikke er i arbeid.