Sitat av
Choobe
Hvorfor er det noe vi burde sette vekt på om vi aldri kan finne ut av det, og det for alle praktiske formål ikke har noe å si? Alt tyder på at om vi lever i en "Matrix" så er vi en del av koden, ettersom vi kan manipulere menneskers personlighet og minner ved å forandre ting i hjernen. Og vi kan dermed sannsynligvis aldri "slippe ut".
Fordi å anta at vi kan vite noe er en illusjon, en vrangforestilling, som gir opphav til skråsikkerhet og feilvurderinger.
Sitat av
Choobe
Vitenskap vinner også fordi om vi teoretisk hadde fått tilgang til den "overstående" verdenen, ville vi kunnet funnet ut reglene (fysiske lover etc.) i den verden, og da hadde det blitt vitenskap(elige teorier).
Det er det på ingen måte noen automatikk i, du kan ikke forutsette noe om en alternativ virkelighet.
Sitat av
Choobe
Jeg synes også du begrenser begrepet sannhet så mye at det ikke har noen mening lenger. Selvsalgt kan man spekulere, men det har ikke særlig mye for seg.
Jaha. Hva skal jeg gjøre da, definere sannhet innenfor en løselig ramme som er akseptabel for vitenskapens parametre? Da faller hele mitt poeng bort. Nei, jeg er interessert i absolutt sannhet og kun det, da det er den eneste form for sannhet som kan legitimere en overlegen posisjon.
Sitat av
Choobe
Og det med vaghet på Perfect Solution fallacy var en vanlig ting, ikke ett krav. Du kan være klinkende klar på noe og det er fortsatt en Perfect Solution Fallacy.
Jeg feiler fortsatt i å se noen relevans.
Og dette skal bevise hva? At dere ikke har noe bedre svar enn å kaste argumenter om logisk oppbygging på meg?
Jeg har til gode å se en eneste person som har svart meg prøve seg på mine påstander,
fundamentalt kan vi ikke vite noe, som har som konsekvens at vitenskapen ikke har større almengyldighet enn andre virkelighetsmodeller. Det er forsåvidt ikke overraskende, og enhver som påstår noe annet bør snarest skaffe seg et eksemplar av Kant's critique of pure reason.
Jeg ser grunnleggende lite vits i å diskutere dette videre da vi er ved punktet hvor det er åpenbart at ingen kan svare med mindre vi skal krysse over i en diskusjon om argumenteringsteori (som heller ikke er utledet fra noen absolutt sannhet).
Jeg har fremlagt mitt syn, og det har ikke blitt tilbakevist. Om dette har slått en liten intellektuell sprekk i sinnet til bare en tenåring som leser dette er jeg dypt fornøyd, de troende hadde jeg uansett intet håp om å omvende. De vitenskapsmennene som skjønner poenget har ikke svart, da de ikke har hatt noen grunn til det. De klarer fint å skille mellom vitenskapens relative sannhet og vitenskapens mangel på absolutt sannhet og de lever godt med det.
"..all arguments concerning existence are founded on the relation of cause and effect; that our knowledge of that relation is derived entirely from experience; and all our experimental conclusions proceed upon the supposition that the future will be conformable to the past. .... Without the influence of custom, we should be entirely ignorant of every matter of fact beyond what is immediately present to the memory and senses."
-David Hume
Sist endret av Apraksin; 5. mars 2015 kl. 11:12.