Så lenge du er erkjenner at denne alternative virkeligheten kun er i ditt hode så er vi alle enige, men når du begynner spre rundt deg med at denne fiksjon-virkeligheten i ditt hode er en god forklaring på en alternativ virkelighet så vil så klart folk prøve å argumentere deg tilbake til den virkeligheten foreldrene dine har gitt deg.


Det er ingen vitenskapelig virkelighet, vitenskap er i din virkelige verden, om du liker den eller ikke. Det er en metode, en metode som er det beste middelet vi har for å utvikle oss, det beste middelet vi har for å få bedre kunnskap om alt vi kan observere. Selv din tanke om en annen verden kan observeres og forskes på.

Noen av kriteriene:
vitenskapelige påstander bør være offentlige og intersubjektivt prøvbare.
Det vil si at en annen forsker i teorien skal kunne utføre forskningen og oppnå det samme resultatet.
så enkle, men samtidig så systematiske og fullstendige som mulig, og
ha så høy grad av holdbarhet, det vil si sannhet eller sannsynlighet, som mulig.

Den vitenskapelige metoden er så selvkritisk at det store målet er å ødelegge seg selv, et livsverk med oppsamling av informasjon og data, for så lage en hypotese.
Nå er det store målet til vitenskapen ikke å beskytte det de har funnet men å ødelegge så mye de klarer, etter mye testing og eksperimentering og om hypotesen lever opp til kravene så vil den bli tatt for å være en teori. Nå vil flere sette øynene på teorien og nok en gang så vil alle angripe den, prøve å bryte den ned, finne feil og mangler, det stopper aldri..

Så det å angripe troverdigheten til vitenskapen eller å si at vitenskapen styrer hva vi skal tro går imot hva vitenskap er.

Vitenskapen har aldri bevist noe som helst, det er bare kort å godt den mest motsigelsesfrie kunnskapen vi mennesker besitter nå i dag.