Det høres ut som de prøver litt for hardt å gi inntrykk av at de kan tilby mer enn hva som faktisk er realistisk. Tatt i betraktning at informanter har begrenset verdi for alt annet større saker, så er det kanskje ikke så rart at de har rykte på seg for å være forbruksvare. Som regel må informanter være i en ganske desperat situasjon før de begynner å bli nyttige, hvis man prøver å se det fra politiets situasjon så er de nødt til å være klar over at 90% av det informanter kommer med ikke har særlig mer verdi enn at det kan regnes som støy.

Politiet har ikke noe annet å selge enn et muntlig løfte om skaderedusjon, muntlige løfter ellers i livet har en lei tendens til å ha begrenset verdi når det virkelig gjelder. Hvorfor skulle det være anderledes med politiet, hvor ofte stilles politiet til ansvar for noe og hva er konsekvensene for dem?

Det kan fort vise seg å bli anstrengende å spille smart med politiet, de har større erfaringsgrunnlag og de har vært borti de fleste situasjoner en del ganger før. Om politiet byr opp til dans kan det være veldig klokt å takke høflig nei, trekke seg unna og holde hodet lavt en god stund fremover.