Dette er opplagt absurd, fordi du selvfølgelig kan trekke dette ut i det uendelige.

Moren nekter å vaksinere sitt barn fordi hun er fullstendig overbevist om at de er livsfarlige. Men hennes overbevisning er ikke grunnen til at barnet ikke vaksineres, fordi hennes overbevisning kommer fra indoktrinering fra hennes foreldre. Men indoktrineringen er ikke årsaken, for foreldrenes indoktrinering kommer av deres egen overbevisning. Men den er ikke årsaken, fordi den igjen kommer av rusindusert paranoia fra hippietiden. Men årsaken til det var at hippiekulturen med tung rusbruk var utbredt på den tiden. Men årsaken til det var at den tyske Wandervogel-bevegelsen dro med seg det som skulle bli hippiekulturen når mange av dem flyttet til California. Men årsaken til at de flyttet til California var fordi deres back-to-nature-ideologi var bedre å leve ut i varmere klima. Men årsaken til deres back-to-nature-ideologi var den økende urbaniseringen i Tyskland på begynnelsen av 1900-tallet. Og slik kan vi faktisk fortsette til vi treffer den ultimate årsaken: Big bang. Men hva i alle dager sier det oss om dagens situasjon?

Saken er at du totalt overser hvordan personlige overbevisninger er drivkraft for atferd – ja, det er ikke bare en drivkraft, men totalt definerende for hvordan vi handler i forskjellige situasjoner. Og om noen kaster homofile ut fra syvende etasje fordi de er fullstendig overbevist om at Gud, via Mohammed, har befalt dem å gjøre det – så er det overbevisningen som medførte handlingen.

Om man vil forsøke å forhindre at folk får denne overbevisningen, må man selvsagt se på hva som kan føre til det, og hva som kan forhindre det. Hva kan forhindre vestlige muslimer, med jevnt over like gode liv som de fleste andre, fra å bli overbevist om at å påtvinge verden å leve under sharia er det eneste rette og verdt å dø for, for eksempel. Et viktig spørsmål, men først må vi slå fast at det faktisk er denne overbevisningen som er drivkraften. Og ikke minst utfordre den.

Videre er det betimelig å spørre seg hvorfor akkurat så mange av de som er utsatt for dette er muslimer. Kan det for eksempel være at spranget fra premissene de fleste muslimer deler til konklusjonen nevnt over, er i underkant kort? I så fall – egentlig i alle fall – vil det være på sin plass å underlegge islam den samme kritikken vi har underlagt alle andre utbredte ideer og ideologier, og støtte de som ønsker å kjempe for alternative tolkninger som gjør dette spranget lenger. Til tross for å bli kraftig motarbeidet av vestlige apologetikere som i toleransens og frihetens navn omfavner religiøse fascister, er det flere muslimer som med livet som innsats prøver å kjempe en ideologisk kamp mot politisk islam (og vedgår at problemene ligger i tradisjonell og mainstream tolkning av deres religion): Maajid Nawaz, Irshad Manji, Asra Nomani og Tarek Fatah er viktige navn.

Det er, som nevnt, gjort studier som konkluderer med at økonomi og utdanning ikke samvarierer med terrorisme. Både på individnivå og samfunnsnivå, for både terroristisk aktivitet og støtte til militante. Og empirien er absolutt ikke liten.

Det er også verdt å merke seg at om det skulle vært tilfelle, så utelukker det på ingen måte tro som drivende faktor. Om økonomisk nedgang skulle samvariere med at flere sprenger seg selv og andre i lufta inne på sykehus for å komme til paradis med 72 jomfruer, så vil det muligens si noe om hvordan man kan bremse radikaliseringen, men det sier ikke at motivasjonen til å begå handlingen ikke grunner i deres religiøse overbevisning, eller at varianter av denne overbevisningen ikke er dypt problematiske.

Kristendommen har vært ekstremt brutal, men er ikke det nå lenger. Det er det både historiske og teologiske årsaker til. Mens kristendommen har mistet sitt politiske aspekt nærmest fullstendig, har mainstream islam fortsatt elementer ved seg som gjør veien til brutalitet kortere. Det betyr ikke at alle muslimer er terrorister i fåreklær, eller at en betydelig andel norske muslimer ønsker sharia. Men det betyr at det må gjøres en jobb for å depolitisere islam, og det skjer ikke om vi stikker hodet i sanden og insisterer på at "dette har ingenting med islam å gjøre", og "terrorister har ingen religion", og "det er ingenting galt med islam".