Middels godt poeng.

Men hva ville DU ha skrevet i rapporten, dersom pasienten som DU har ansvar for knuser en rute med en stol?

Du ville vel ha skrevet at han "utagerte"?
Ville du ikke?

For han mistet jo kontrollen over seg selv, og din største bekymring bør da være om han også kan komme til å skade seg selv eller medpasienter eller personalet som er på jobb. (Hvor høyt oppe på bygget var det vinduet egentlig?!)

Så du bør absolutt overta kontrollen i situasjonen, den kontrollen som pasienten åpenbart har mistet (midlertidig.)

Det er jo mye å si om hendelsene i forkant av dette, og i etterkant, men der og da, så må det reageres.

La oss si at du tidligere på dagen forsøkte å komme i kontakt med pasienten, men han snakker usammenhengende, og responderer slett ikke på dine vennlige tilnærmelser.
Selv når du sier "jeg forstår at det må føles vanskelig for deg å være innesperret her, men akkurat nå så er JEG her, og DU virker som en hyggelig fyr, kan vi to snakke sammen? Vil du han noe å drikke? Eller er du sulten?" -Men responsen du får er "Sopp. Sopp. Drittsopp fra Toro! La meg være i fred."
-Tja, da lar du vel pasienten være i fred?
Eller?

For akkurat slik KAN pasienter i psykose respondere når du snakker til dem.

Psykiatri er ikke et "tolkningsfag".

Slett ikke. Psykiatri er faget som handler om å forstå, forebygge og behandle psykiske lidelser.

Og om personer i manisk eller psykotisk fase, så finnes det MASSIVE mengder kunnskap.
En viktig erkjennelse er at personen rent juridisk ikke er å betrakte som ansvarlig for sine handlinger. For de handlingene var forårsaket av sykdommen. (Ingen pasienter får erstatningskrav på knuste vinduer dersom de er psykotiske!)
En annen viktig kunnskap er at dette kan GÅ OVER og bedres via medikamentell behandling.
Men pasienten MÅ altså overvåkes, og skadelige/farlige handlinger som han utfører MÅ stoppes.

Kognitiv adferdsterapi ved psykoser er vanskelig, men kan ha effekt.

Det er ikke lett å snakke med noen som (midlertidig!) har mistet sitt språk!