Sitat av
Myoxocephalus
Idéen er å bli kvitt behovsprøvde ytelser. Alle får det samme. Foreldrepenger er dog en artig situasjon, i det vi kan tenke oss at noen ville gå inn for å få veldig mange barn og likevel ikke jobbe. Helt hvordan det skal løses i praksis vet jeg ikke. Men igjen - det er nok av barneverssaker som genereres av folk som er i en livssituasjon der det å få barn er det siste de burde gjøre. En radikal løsning her ville være å gi også barn en borgerlønn (om enn redusert) som foreldrene disponerer, men om det ville være den beste løsningen vet jeg ikke.
Problemet jeg mener borgerlønn ikke fjerner er nettopp behovsprøvde ytelser. Rett og slett fordi en borgerlønn på f.eks. 150'000 i året ikke er nok, men en høyere borgerlønn vil i alle fall virke mot sin hensikt.
Men, for å holde oss til foreldrepenger. Du mener altså at borgerlønn skal erstatte bl.a. foreldrepenger? Er du da klar over hva foreldrepenger faktisk er?
Foreldrepenger er beregnet ut fra inntekt, slik at nybakte foreldre skal kunne være hjemme med barnet det første leveåret. Det er to varianter, der foreldrepengene dekker enten 80% eller 100% av lønna avhengig av hvor lang permisjon man ønsker, 46 eller 56 uker om jeg minnes rett. Det vil si at med den korte permisjonen vil den forelderen som er i permisjon få utbetalt tilsvarende full lønn. Å erstatte denne ytelsen med en utbetaling tilsvarende 150'000 i året vil for de fleste innebære at de ikke vil ha råd til å ta permisjon, og i stedet måtte anskaffe dagmamma el. frem til de kan få barnehageplass.
De færreste vil ha mulighet til å legge opp penger tilsvarende en halv årslønn eller mer før de får barn, og det vil være ganske merkelig å se for seg et samfunn der man må selge huset for å få råd til å få barn...
Det samme gjelder for dagpenger - erstattes disse med en fast borgerlønn som utbetales om du mister jobben så vil du være avhengig av en ganske pen sum på bankkonto for å ha råd til å være arbeidsledig selv i kortere perioder uten å selge hus og bil. Med en borgerlønn på 150'000 skal man ikke langt over 250-300'000 i lønn før selv et par måneder som arbeidsledig vil medføre at du ikke klarer å betjene huslånet.
Begge disse er eksempler på ytelser som i dag er tiltenkt en funksjon der man for en periode kan klare seg uten lønnsinntekt uten at man må gjøre radikale endringer i sin livssituasjon. Dette er samtidig eksempler på noen av de ordningene som medfører at man i Norge er villige til å betale den skatten man gjør. Bortfall av disse, og lignende ordninger, vil neppe la seg gjennomføre uten at det følges av en skattelette som kompenserer for dette.