Problemet er at det virker som om borgerlønnnsfolka tror at byråkratiet rundt det systemet som er i dag for å ivareta de dårligst stilte skal forsvinne som et trylleslag hvis man innfører borgerlønn.

Hvordan stiller det seg med de som har vært i jobb og blir arbeidsledige?
Skal de få både arbeidsledighetstrygd og borgerlønn, eller bare en av delene?

Hva med de som er dårligst stilt og ikke har mulighet til å jobbe eller kun jobbe litt?
For eksempel funksjonshemmede som har større utgifter til hjelpemidler og lignende. Pr i dag får de ekstra midler fra NAV, men nå må de klare seg kun på borgerlønn?

Det som trenges til mat og tak over hodet er vidt forskjellig etter hvor i landet du bor. En person fra Oslo vil f.eks ha helt andre utgifter her enn en i nordnorge. Derfor er NAV satsene til en viss grad differensiert etter hvor i landet du bor - selv om dette kunne ha vært bedre.

Og du tror ikke at dette vil føre til at enda flere enn i dag av ymse grunner ikke er i arbeidsmarkedet når man ikke trenger å foreta seg noe som helst for å få borgerlønn?

Eller at mange vil være på "ferie" store deler av året i steden for å jobbe, i land der borgerlønna er mer enn nok til leve fett?

Hvilken sum i året hadde du sett for deg at borgerlønnen skulle ligge på? Og hvilken skattesats?