Som jeg føler jeg argumenterer for i førstepost er det tungvindte, dyre, stigmatiserende systemer med mye byråkrati. De kan også være med på å skape en trygdefelle hvor man ikke tør å gå i arbeid fordi det ikke vil lønne seg spesielt, og fordi det å måtte gå igjennom hele prosessen på ny er krevende.

Det blir ikke lenger naving (som forresten de som vil kan klare i dag også), slik jeg ser det blir det bare å velge å leve på mindre penger enn de andre som er i jobb. Du vil ikke jobbe ett år, men klarer deg fint på 15 000 i måneden (eller hva nå enn en realistisk borgerlønn vil være)? Fint for deg – gjør noe som gjør deg lykkelig. Selvfølgelig er målet at flest mulig skal jobbe, men det vil aldri være mulig å få alle i det vi ser på som arbeid i dag.