Du sier du vil betale tilbake gjelden din over seks måneder uten å innrømme problemet overfor lege eller kjæreste. Du føler du nå har tatt steg 1, og innrømmet at du har et problem.
Beklager, men du har ikke innrømmet en dritt ennå. Du har innrømmet noe anonymt på internett, det har INGEN konsekvenser for spilleavhengigheten din. Ingen her som kjenner deg og kan spørre deg hvordan det går, "arrestere deg" eller tilby deg en kopp kaffe og en film når du sliter. Gjelden din er liten og håndterbar, og du trenger noen som tar kontroll over finansene dine. Jada, det er flaut, det er pinlig, og du skammer deg, men den eneste måten dette kan ende bra på er at noen i livet ditt er der for å hjelpe deg, og kjenner hverdagen din.
Dette er brutale ord, men det er ikke ment som kritikk. Du har innsett at du har et problem, men du har ikke innrømmet det annet enn anonymt.