Tonen var kanskje spydigere enn den trengte å være, jeg ble bare oppgitt over at du ikke virket å ha prøvd å undersøke saken i det aller minste før du laget tråden.
Et minste grunnlag for diskusjon ville hevet kvaliteten på diskusjonen betraktelig.

Om du ser kom jeg med tips som jeg selv, med en del års erfaring, mener var bra.
Bruk tiden til å lære deg om klatreteknikk, bli vant til å ferdes i fjellet og på snø.
Selv om det virker som en barnelek, er det faktisk ikke bare bare å bevege seg på snø med dens skiftende karakter.
Som jeg også nevnte, er Jotunheimen en glimrende ressurs for å trene på slikt.
Her kan du under forholdsvis trygge rammer lære deg taulagsrutiner, øve på å ferdes i snø med alt det innebærer, og du vil se om du får smaken på det.

Etterhvert kan du utfordre deg selv mer, Alpene, Aconcagua, kanskje Elbrus.
Innen da bør du ha et greit grunnlag for å vurdere egne ferdigheter og muligheter til å lykkes med planen din.

Som jeg også skrev ser jeg ikke noe attraktivt ved Mount Everest som klatredestinasjon, men om det er det du vil, så kjør på og jobb mot målet, på en hensiktsfull måte.

EDIT: En ting folk har glemt å nevne, er at en av grunnene til at det er viktig å trene på lavere topper, er å finne ut hvordan man takler høyde.
Høydesyke er man genetisk disponert for, og noen kan begynne å lide alvorlig på langt lavere topper, uansett hvor godt trente de måtte være, og det er ingenting de kan gjøre for å motvirke det.
Det finnes medisiner som lindrer symptomene, med drøye bivirkninger og ikke garantert resultat.