Dette er et vanlig problem i politikken som jeg ser det. Ideologier kanskje er fine på papiret, men hvis de ikke fungerer med mennesker, vil de ikke fungere i virkeligheten. Og mennesker er kompliserte og ikke særlig fine på papiret.

En av tingene som gjør kapitalismen såpass effektiv, er at den tar en dårlig men ganske grunnleggende egenskap (grådighet) og prøver å bruke den som drivkraft for å gjøre nytte for menneskeheten. Kapitalismen er ikke særlig elegant, og det har mange bivirkninger, men det er ihvertfall mye drivkraft i den.
Et politisk system som i så stor grad som mulig drar nytte av menneskenes drifter, så vel "bra" som "dårlige" (bra og dårlig er i mange tilfeller subjektivt) og begrenser skadevirkningene, vil være det som per definisjon fungerer best. Spørsmålet er om det finnes noe slikt, eller om det en gang er mulig å lage noe slikt - som nevnt er mennesker kompliserte.

Jeg kan tenke meg at man begynner med noe som passer "folk flest" så bra som mulig, og så bygger på ting for å ta høyde for de som på forskjellige måter ikke er som folk flest.
Å føle at regjeringen titter deg over skuldern hva du enn gjør, eller at du ikke har noen sjanse til å påvirke din hverdag, er ikke noe som folk flest vil finne seg i.

Selv de som ikke har noe å skjule, har ting de vil holde private. De aller færreste skulle for eksempel akseptere å ha kameraer på do, i dusjen og i soverommet, selv om de ikke gjør noe annet der enn folk flest.