Er det noe aktivitet her inne enda? Har nettopp lest gjennom hele tråden, og lurte veldig på en ting.
Synes hele Lierhistorien er meget interessant å har lest en del gjennom årene.

Da jeg var i Oslo for noen uker siden på vei til Drammen kjørte vi tilfeldigvis forbi et skilt merka "Dikemark" og jeg ble jo såklart veldig gira på å prøve å finne Lier Mentalsykehus for å oppleve selv, og kjenne om jeg faktisk kjente noe.

Vi kjørte leeeenge, mulig så mye som over en time, kjørte i ring og kjørte oss vill. Vi kjørte også forbi Dikemark, den delen som tydeligvis enda er i full drift.
Etter mye fram og tilbake med kartlesing og kjørefeil, kjørte vi innover en vei langs et vann, og plutselig kom vi forbi et "klokketårn" på venstre side av veien inni skogen. (Leste noen her inne hadde kjørt forbi samme sted) Mener det stod noe om Alder Psykiastrisk avd eller noe sånt på skiltet der.
Vi fortsatte litt lengre inn i skogen, da vi plutselig kom på noen svære bygninger som så ganske gamle ut, men de virka bebodd? Ei dør sto åpen, lå noen sykler utenfor osv.. Asylmottak??
Vi kjørte forbi bygningene (tror kanskje det var to, vanskelig å huske) og parkerte bilen like ved en tredje gul bygning som må ha vært tom.

På dette tidspunktet begynte mamma (som var med) å bli engstelig, siden jeg og min stefar hadde snakket så mye om Lier de siste timene. Jeg sa til de at de måtte være med ut å se, siden vi kanskje endelig hadde kommet rett.
De nektet, så jeg gikk ut alene, og gikk bort til det gule store bygget helt frem til sperringene. Jeg tok i gitteret å kjente at jeg av en eller annen grunn følte meg redd. Redd, uten å ha blitt skremt liksom. Skjelven i kroppen og vanskelig å trekke pusten helt inn i lungene.
Jeg tittet over på andre siden, og mente jeg kunne se at det gikk (eller har gått) en sti oppover i skogen, og jeg husker å ha lest at noen bygninger befinner seg oppe i skogen, ganske skjult.

Jeg blir så syyk nyskjerrig, glemmer nesten at jeg er livredd og helt alene, og bestemmer meg for å gå opp dit. Det sekundet jeg setter foten på andre siden av sperringen, hører jeg en mannstemme hyle så høyt å ubetydelig at det går frysninger helt inn i beinmargen min. Forvirret snur jeg meg og prøver å finne ut hvor det kom fra, noe som er helt umulig. Jeg snur derfor, å går tilbake slik at jeg kan se mamma og stefar. De står fortsatt borte med bilen, og alt ser ut til å være ok, så jeg går bort til bygget og går like greit rundt på baksiden for å se. Husker at det stod en gravemaskin på baksiden, og jeg husker at jeg hørte en ugle. Eller due. Mens jeg står der å ser, hørte jeg det begynte å buldre over hodet mitt. Dette var den tiden det tordnet og lynte ganske mye i Oslo. "Flott", tenkte jeg,"Nå blir jeg vel truffet av lynet også". Så jeg begynner å småjogge tilbake til bilen, og hører mamma sier "Ja der kommer hun løpende".

De satte seg fort inn i bilen, å vel inne låser stefaren dørene. "Du veit at spøkelser ikke bryr seg om låste dører?" Spøker jeg, for å skjule hvor utilpass jeg egentlig føler meg. Jeg ville egentlig bare løpe tilbake til bilen for å prøve å overtale de til å bli med opp bak sperringene å se lengre inn i skogen. Men stefaren min har allerede startet bilen å på tur å kjøre vekk derfra. Nytter ikke å prøve å overtale de til å være der et sekund lenger, for de hørte også det forferdelige hylet, og min stefar påstår at det kom innefra den forlatte bygningen. Mye mulig, og mye mulig det "bare" var uteliggere ect eller kanskje de som bor på asylmottaket.. Ikke vet jeg, det eneste JEG vet er hvordan jeg FØLTE av å stå ved siden av sperringen, og hvor lang tid det tok etterpå å roe seg ned. Det rare er at verken mamma eller stefar hørte at det tordnet mens jeg stod på baksiden av bygget. De mener bestem at det ikke gjorde det. Men jeg hørte det klart og tydelig, det var jo derfor jeg jogga tilbake til bilen..

Anyways, noen som kan fortelle meg hvilket bygg jeg har vært med? Husker ikke hva det stod på skiltet utenfor, noen tall og bokstaver tror jeg.. Har bilde, men er usikker på hvordan jeg skal få lagt det inn her.. :P