Jeg forbeholder meg retten til å støtte det minst dårlige alternativet jeg, fordi alt annet er teit.

Gitt hva slags mennesker dette opprøret består av var det rimelig klart veldig tidlig at om det syriske regimet tapte denne krigen kom både Alawittene og støttespillerene deres til å bli slaktet. Det er ikke forbausendes at når man står med ryggen mot veggen på den måten gjør man jævlige ting... så hva som har skjedd under krigen er for meg rimelig likegyldig. Krig er jævlig uansett.

Regimet i Syria var derimot blant de mer brutale og undertrykkende også før krigen (sammenliknet med resten av den arabiske verden), så den unnskyldningen går ikke spesielt langt. De er derimot fortsatt milevis bedre enn ISIL, Al-nusra og de andre jævlene som kjemper mot dem. Militærregimer kan faktisk noen ganger på eget iniativ bestemme seg for åpne seg opp (Myanmar/Burma er et (eneste?) eksempel på det). Holdt man seg unna politikken, ikke utgjorde noen trussel og klarte å finne seg en ålreit måte å tjene penger var det en viss mulighet for å leve ett ålreit liv i Syria før. Å bytte det ut med Taliban-lignende tilstander (som vi sørget for at skjedde i Libya) er en særdeles dårlig, brutal og regelrett ondskapsfull idé da.