Norge er vel ikke spesielt pro-Hamas. Pro-Palestina er vel kanskje mer korrekt, akkurat som det finnes grupperinger med de som er pro-Israel. Drivstoffet bak dette er vel i stor grad media som du skriver, som i stor grad dekker denne konflikten og dermed får folket eksponert for den.

Og media igjen skriver vel gjerne helst om det de vet skaffer, engasjerer og er interessant for leserne. Så det blir på en måte en sirkel i det hele. Media dekker sak -> Folket engasjeres -> Media ser folket engasjeres av sak, og velger å fortsette å dekke sak -> Folket engasjeres ytterligere -> osv.

Det dør uttallige mange flere i for eksempel Syria. Men vi er vel muligens litt mettet av den konflikten, og det er ikke så mye nytt å melde som folk interesserer seg spesielt for annet enn at folk dør. I tillegg så blir det så store dødstall at det blir vanskeligere og mer uvirkelig å forholde seg til for folk flest. Om 1000 mennesker dør så klarer vi å forholde oss mer personlig og føle sympati for de lidelsene det innebærer for de enkelte, enn om 100 000 mennesker dør. Da går man over til at det blir mer et tall enn det blir lidelser å forholde seg til.

Og som konflikt er Israel/Palestina-konflikten handlingsfylt og ting skjer relativt fortløpende. De fleste av oss har ofte lettere for å velge å se en 1,5 timers lang handlingsfylt actionfilm og/eller komedie, enn å skulle velge en 3 timer lang og drøy ensformig dramafilm der det tilsynelatende tar 40 minutter mellom hver gang det skjer noe.

Når det gjelder Mads Gilbert så kan det være greit å få med seg at han i etterkant har sagt at dette med 9/11 var en uklok uttalelse. Men, du har rett i at slike som han også er med på å skape engasjement rundt dette. Jeg har veldig stor respekt for den humane innsatsen Mads Gilbert gjør som lege, og at han rapporterer om de lidelser han ser er forståelig. Ellers når det gjelder hans meninger kan jeg ikke si meg enig i alt.

"Sytten døgn under jernhælene til den israelske krigsmaskinen som uten nåde – uten noen nåde – bomber og dreper time for time." - skriver han.

Vel, hadde Israel bombet uten nåde hadde det bare vært et krater igjen av hele Gaza.

For mange virker det som om denne saken er enten/eller. Dette er en komplisert sak med mange perspektiver og vinklinger. Når noen kommer med et argument, så vil man som oftest lett kunne finne noe man kan argumentere tilbake med. Og man ender gjerne ikke opp med å diskutere seg frem til noen enigheter, heller tvert i mot. Man diskuterer seg lengre vekk fra hverandre. Her inne har diskusjonen gått relativt sivilisert for seg. Men ser man på Facebook og lignende så er det mye ufint ute og går om dagen.

Og da kan en jo spørre seg selv: Om vi her hjemme ikke en gang er i nærheten av å komme til en nogenlunde enighet om hvordan dette burde spilles ut; hvordan skal de da klare det der nede? Der de befinner seg midt oppi det? Både på den ene og den andre siden.

Det demonstreres utenfor ambassader og det som er, det ropes og skrikes mot de som mener noe annet enn en selv. Det er så en nesten skulle trodd at enkelte bokstavelig talt har et ønske om å føre konflikten hjem til oss også.

Jeg er overbevist om at folk flest som støtter og sympatiserer Palestina ikke er spesielt for at Hamas skal sende bøttevis med raketter over Israel. Og jeg er overbevist om at folk flest som støtter og sympatiserer med Israel også har et ønske om at det Palestinske folk skal kunne leve verdige liv, og ikke måtte leve i en krigssone/innegjerdet/oppstykket land. Begge sider ønsker da fred, gjør de ikke? Vi er uenige om enkelte av midlene for å oppnå dette, men målet er da vel nogenlunde det samme?

Effekten av at Palestinakomiteen, MIFF og andre tar og demonstrerer, argumenterer og raljerer mot hverandre over midlene som benyttes virker å være at avstanden økes. Slik jeg ser det er det kontraproduktivt for det målet man ønsker å oppnå. Hva om for eksempel Palestinakomiteen og MIFF og andre tilhørere heller hadde gått inn for en felles fredelig demonstrasjon, for et felles mål om fred. Vise at det går ann å stå vennlig ved siden av hverandre, til tross for uenigheter om midlene på veien. Da tror jeg man kunne snakket om noe som hadde hatt potensiale til å sende ut en liten positiv signaleffekt.

Rent teknisk så har nok vi vanlige mennesker fra Norge svært liten mulighet til å påvirke denne konflikten, men jeg skjønner godt at mange sitter inne med et ønske om å gjøre noe. Om ikke annet for å vise solidaritet.