Ettersom svarene fra Unsub stoppet opp er vel det beste å ta punktene samlet:

1. Hamas sine rakettangrep har ekstremt negative konsekvenser for levekårene til Gazas innbyggere.

2. Hamas sine angrep har overhodet ingen positiv effekt på utvidelsen av eksisterende og etableringen av nye bosetninger. Bosetningene på Gaza fortsatte å vokse jevnt på tross av Hamas' angrep, og det samme gjelder bosetningene på Vestbredden.

3. Hamas sine angrep er direkte ødeleggende for muligheten til en fredsavtale og etableringen av en palestinsk stat. Man kan argumentere for at andre ting også står i veien, men ingen kan med troverdigheten i behold hevde at Hamas sine angrep har noe annet enn en sterk negativ effekt. Og mens de saboterer enhver mulighet for en palestinsk stat, vokser bosetningene for hver dag, og muligheten for en betydelig lettelse av blokkaden (som kom som et direkte resultat av Hamas’ rakettangrep mot sivile etter at Israel trakk seg ut i 2005) blir bare fjernere.

4. Kontinuerlige forsøk på massedrap av sivile i byer som Sderot kan selvsagt ikke rettferdiggjøres av at grupper av israelere bosetter seg ulovlig på Vestbredden. Dersom deler av det internasjonale samfunnet ville stoppe bosetningene, men av forskjellige årsaker ikke kunne forhindre Israel militært, ville det selvsagt ikke vært et akseptabelt alternativ å samle sammen innbyggere i Sderot og henrette dem – men det mener, og forsøker, altså Hamas.

Slutningen som uunngåelig følger av disse punktene er at Hamas sine angrep på sivilbefolkning er både moralsk forkastelig og pragmatisk kontraproduktiv. Derfor er det å støtte fortsettelsen av disse angrepene, som i det minste Unsub ser ut til å gjøre, eller i det hele tatt føle empati med eller "forståelse for" angrepene, i beste fall lite gjennomtenkt.

Dette kan fastslås, anerkjennes og aksepteres før man i det hele tatt har begynt å vurdere moralen i Israels handlinger. Man står fortsatt akkurat like fritt til å fordømme og hate Israels behandling av palestinere på alle mulige fronter.

Uansett hva man skulle mene om den ekstremt omfattende blokkaden av Gaza, veier på Vestbredden forbeholdt israelere, israelske bosetninger, uproporsjonal krigføring også videre, er det tydelig at Hamas har utelukkende negative konsekvenser for palestinernes levekår og utsikter til en selvstendig stat. Flere ser ut til å tro at man ikke kan være for palestinsk frigjøring uten å være pro-Hamas, men sannheten er stikk motsatt. Det eksisterer ikke noe større hinder for palestinsk frigjøring, eller noen større katalysator for palestinsk elendighet, enn Hamas.

Noen interessante apropos:
YouTube: Egyptian TV Hosts Slam Hamas Leaders: We Are Sick and Tired of You
YouTube: Egyptian TV Host Osama Mounir to Hamas Leaders: Dream on! You Belong in a Mental Asylum
The Current Gaza Conflict: Arab World Losing Patience With Hamas

I tillegg bør det påpekes at en grundig palestinsk undersøkelse fra juni viste, i tillegg til enkelte bekymringsverdige momenter, at 70% av Gazas innbyggere mente at Hamas burde opprettholde en våpenhvile mot Israel, 73% mente at palestinsk motstand mot Israel burde være ikkevoldelig og 57% mente at Hamas burde akseptere Abbas’ posisjon om at en ny samlingsregjering burde formelt ta avstand fra voldelige handlinger mot Israel.

Denne strategien har vært forsøkt av Hamas siden de ble opprettet i 1987 (og av Islamsk jihad enda før det). Det har ikke vært i nærheten av å lykkes frem til nå, og kommer aldri til å lykkes i fremtiden. Det har utelukkende ført til stengte grenser, blokkade av både land, sjø og luft, kraftige motangrep fra Israel, saboterte fredsforhandlinger og en skog av kjepper i hjulene for opprettelsen av en palestinsk stat.