Hei, fhoss!

Du skriver at du er sikker på at du ikke kommer til å møte noen som henne igjen. Hvis man har vært heldig og vært i et helt fantastisk forhold, og forholdet tar slutt, tenker man gjerne slik. Men en klok dame lærte meg noe viktig: Det at dere hadde et flott forhold sammen betyr at du har det som trengs for å skape herlige forhold. For det forholdet hadde ikke vært fantastisk om ikke du hadde vært den du er.

Jeg har et forslag. Istedenfor å ta livet ditt, hva med heller å gi det bort til noen andre? Dvs. vie ett år av livet ditt på å gjøre frivillig arbeid for luselønn. Det er ikke så ulikt - om du vil kjøre det helt ut, så kan du kutte ut å "leve" (kutte drastisk ned på ting du nyter) selv om det ikke helt er poenget. Tenk Leger uten grenser, =Oslo/=Norge, barnehjem i utlandet osv. Flere av mine venner som har sagt at livet er mye mer meningsfylt når man lever det i tjeneste for andre.

Hobby ble nevnt over, og det er jeg veldig enig i. Mange kunstnere som har fått et boost idet hele livet fikk en omveltning. Er ingen kunstekspert, men Munch og van Gogh er jo kjente eksempler.

Håper du tar deg tid til å skrive hva du tenker etter å ha lest alle forslagene til de andre.