Nei, jeg har ikke misforstått, jeg mener det er helt feil å bruke det begrepet i denne sammenhengen. Jeg er helt uenig i utsagn som at "det til enhver tid er den sterkeste/mest levedyktige som styrer". Det er et helt tomt utsagn, som ikke gir mening med mindre du definerer den som styrer som den sterkeste/mest levedyktige, i hvilket tilfelle det er et sirkulært argument.

Det er ikke det at jeg nekter å godta begrepene du bruker, jeg bare påpeker at det ikke gir mening å bruke dem i disse tilfellene.

Igjen, hvorfor skal klassens bølle være definert som den sterkeste/mest levedyktige? Det du gjør er å definere enkelte kvaliteter ved enkelte folk og si at det er de kvalitetene som gjør folk sterkest/mest levedyktige, for så å si at de sterkeste/mest levedyktige er personene med disse kvalitetene. Sirkellogikk.

Jeg, som alle andre, har personlige preferanser. Alt jeg påpeker er observasjonen om at eksistensen av en stat fører til det stikk motsatte av det den er ment å gjøre. Med andre ord at de som kjemper for en stat egentlig kjemper for det stikk motsatte av sine egne verdier, og at dette er ignorant og/eller hyklersk. Å tale imot staten resonnerer dermed svært godt med mine egne preferanser om å hjelpe meg selv og andre til å leve bedre liv, men det er fremdeles en helt objektiv, realistisk og pragmatisk vurdering.

Du forsøker, i alle fall. Alt jeg ser er derimot sirkellogikk, og fruktløs argumentasjon. Når jeg snakker om ting som "gunstig" og "ikke gunstig" om noen andre enn meg selv, så snakker jeg ut ifra deres eget påståtte perspektiv, slik at jeg kan forholde meg objektiv. For eksempel, hvis noen hevder at de ønsker å bli rike, for så å proklamere gambling som metoden å bli det på, så vil jeg si at gambling ikke er gunstig for å oppnå målet deres. På samme måte, hvis noen hevder at de ønsker et tryggere og mer velstående samfunn, og mener at eksistensen av en stat er viktig for dette, så vil jeg påpeke at det overhodet ikke er gunstig med en stat for å oppnå nevnte verdier. At det nettopp er staters eksistens jeg taler sterkest imot er kun fordi det er den institusjonen de fleste i verden lever med som skaper mest vold, sult og lidelse generelt, ting jeg og de fleste jeg snakker med ønsker å få bort. Jeg taler dog ikke kun imot dette, jeg taler imot irrasjonalitet de fleste andre steder jeg ser det også.

Å tilnærme seg ting som etikk og moral fra et realistisk og objektivt perspektiv lar seg i aller høyeste grad gjøre, og bør absolutt være en del av tankene til enhver filosof/realist.