Sitat av
AXiMe
Da er vi enige om definisjoner, men jeg er uenig i at staten Norge er spesielt levedyktig. Staten består av mennesker som ikke bruker en spesielt "hyggelig" strategi (de handler ofte mot mennesker i samfunnet som ikke har gjort noe), og det er av dette åpenbart at strategien vil feile. Den eneste grunnen til at den får lov til å eksistere og suge opp ressurser er grunnet de fleste mennesker sin tro om at den er nødvendig for deres eget frivillige samarbeid, noe den selvfølgelig ikke er.
[...]
Jeg er fremdeles uenig i at det handler om "den sterkestes rett". Når folk lever sammen og samarbeider frivillig grunnet gjensidig fortjeneste, så er det ingen sin "rett".
[...]
Nei, man søker ikke samarbeid i tro om at alle tjener på det, individuelle aktører søker å samarbeide fordi de innser at de involverte partene tjener på det.
[...]
Dette er selve kjernen av det jeg er uenig i. Basert på alt av økonomiske betraktninger er det overhodet ikke levedyktig å ha en stat, men snarere svært negativt for den generelle velstanden i samfunnet. Som deg gjør jeg ingen moralsk preken om hvorvidt velstand i samfunnet er noe man bør strebe etter eller ikke, alt jeg påpeker er at eksistensen av en stat fører til en langt mindre økning, om ikke minking, av velstanden som den frivillige samhandelen mellom mennesker produserer.
At man må forholde seg etter truslene staten har utstedt for å slippe å bli fysisk hentet og kastet i fengsel er absolutt en realitet, men det er en fornærmelse mot begrepet "lov" og dets opprinnelse å kalle disse truslene for lov.
Ah. Nå ser jeg hvorfor vi er uenige. Du forstår ikke hva jeg mener med begrepene "den sterkestes rett" og "levedyktig". Eller, om du foretrekker en annen formulering: jeg klarer ikke å gjøre meg forstått når jeg bruker begrepene.
Det faktum at det til enhver tid er den sterkeste/mest levedyktige som styrer, er ikke noe man kan være enig eller uenig i. Det er rett og slett bare et faktum. Per i dag er staten sterk nok til at de fleste følger loven, men det kan plutselig endres. Du sier at staten ikke er levedyktig. Det betyr at den en gang kommer til å gå under, og noe annet som er sterkere, kommer til å ta over. Den påstanden er ingen motsetning til det faktum at per i dag er staten sterkest, og den sterkeste styrer. Hvem og hva som er sterkest endres hele tiden. Grunnen til at jeg innførte begrepet "levedyktig" var at du nektet å godta begrepet "sterkest". Jeg mener altså mest levedyktig
i nuet. Aka den som er sterkest akkurat nå.
Hvis klassens bølle får seg en alvorlig reprimande og straff etter 10 år med mobbing og juling, og blir redusert slik at han ikke lenger er sterkest - ja, da er han ikke sterkest lenger. Men det endrer likevel ikke det faktum at i 10 år var det han som styrte i klassen og tok lunsjpengene til Ola og Per når han var sulten.
Alt vi ser rundt oss, alle samfunn i hele verden, er formet av dette prinsippet hvor den sterkeste styrer. I Norge er det staten, i Mexico er det kanskje narkokarteller, i Ukraina er det veldig delt. Overalt kan hvem som helst prøve å ta makten, men det er ikke alltid så lett. Når det er snakk om nasjonal skala, slik som i Ukraina, så vil som oftest halve verden blande seg inn, og da er det i alle fall ikke lett.
Du hevder at du ikke forkynner noen mening eller vektede argumenter. Samtidig snakker du ned staten. Det betyr at du
er farget i synet. Du har en klar mening i denne saken, som du prøver å argumentere for. Alt du svarer meg med, er farget av dette. Du og jeg diskuterer jo ikke samme sak engang.
Jeg snakker her om funksjoner og mekanismer på et plan som omtrent ikke er menneskelig engang. Ren logikk, egentlig. Du snakker om hva man "burde kunne gjøre", "gunstig" og "ikke gunstig" og etikk og moral. Jeg nærmer meg ikke disse begrepene med ildtang engang. Vi diskuterer rett og slett to forskjellige ting.
