Sitat av
AXiMe
Jeg argumenterer ikke for hvorvidt det er lov eller ikke, lover slik de er definert per dags dato er intet annet enn trusler utstedt av staten. "Hvis du gjør X, så gjør vi Y med deg".
Jeg er ikke uenig. Det er i høyeste grad en trussel. Bryter du loven, får du straff. Signert "de sterkeste".
Sitat av
AXiMe
Her kommer det litt vel mange utsagn om at verden utelukkende handler om "den sterkestes rett". Jeg er enig i at det har sin plass i filosofi, men vi har kommet svært mye lengre enn som så. Vi har kommet til det stadiet der vi kan tenke videre fra "den sterkestes rett", og innse at man har langt mer å tjene på gjensidig samarbeid. Man må tenke seg hva som ville skjedd hvis alle skulle forsøkt å til stadighet utøve den sterkestes rett, og gjerne også samtidig se for seg hva som hadde skjedd hvis alle samarbeidet.
Men ser du ikke at det er nettopp dette som er den sterkeste? Jeg snakker ikke om "den sterkeste" som "den mest brutale og hensynsløse". Jeg snakker om "den mest levedyktige". I nesten hele verden er det en felles overensstemmelse om at det det er en god ting å samarbeide og jobbe for trivsel, fred og velstand for alle. Så også i staten Norge. Denne ideen er så kraftig og sterk at det er veldig vanskelig å vippe den av pinnen.
Sitat av
AXiMe
Strategier som kun forsøker å utnytte, selv om det blir benyttet av mange spillere, blir direkte knust av spillere som følger strategier med nevnte kvaliteter. Med andre ord blir det å utøve "den sterkestes rett" å samarbeide med andre, noe alle kan gjøre og tjene på.
Nemlig! Ingen kan være hensynsløs og brutal, fordi da
vil man bli vippet av pinnen. Da er man rett og slett ikke sterkest.
Det som er så fascinerende er at "den sterkestes rett"-prinsippet gjelder overalt, i alle skalaer. Det gjelder innad i det enkelte hjem, det gjelder nasjonalt innad i et land, det gjelder i landsbyer, og det gjelder for hele verdenssamfunnet og store koalisjoner som FN, EU og NATO. I Ukraina, f.eks., mistet presidenten støtte fra folket, og det ble dermed en mer åpenbar maktkamp. Russland, som en stormakt, steppet inn, men selv den store bjørnen vokter seg for å gripe inn med hard hånd, fordi resten av verden fremdeles har så mye makt at man ikke bare kan gjøre som man vil uten å bli straffet for det.
Vi søker et samarbeid, i tro om at alle tjener på det. De fleste tror den letteste måten å oppnå trivsel på, er å samarbeide om å gjøre det bra for alle. Dermed er dette sterke prinsipper som innehar mye makt i dag. Det er disse prinsippene som har formet hele statsbegrepet, og skapt presedens for at lover og regler kan håndheves med støtte av store deler av befolkningen.
Dette begynner, som du sier, å bli en slags filosofisk diskusjon, men egentlig er det ikke det heller. Dette er nøkterne betraktninger, egentlig helt uten å inkludere ting som tanker, følelser, og så videre. Kjenner jeg godt kunne hatt et litt større vokabular her, da det er en del ting jeg sliter med å sette ord på.
Dette er i alle fall en måte å observere verden på, totalt uten å ta høyde for rett, galt, tanker, følelser, og andre slike subjektive saker. Det mest levedyktige samfunnet styrer til alle tider. Per i dag må alle i Norge forholde seg til norske lover, eller risikere å få smekk av norske domstoler, eller samfunnet forøvrig. Sånn er det bare. Og inntil diskusjonen bærer frukter i form av å endre lovene, så forblir det slik.
