Jeg reagerte særlig på punkt 7, 8 og 9 i avtalen. Punkt 7 fordi det å garantere en god attest er veldig dodgy - for det første er det noe man har krav på uansett hvis man har gjort en god jobb. Og hvis selskapet er villig til å bestikke dårlgie folk med gode attester for å bli kvitt dem, så stusser jeg. Det virker kynisk og uproft. Og det å love bort noe man egentlig har krav på er veldig tvilsomt. Det er liksom underforstått at man truer med en dårlig attest til de som ikke underskriver. Punkt 9 reagerer jeg på fordi det er ikke er noen god grunn til å holde avtalen hemmelig med mindre man selv vet at den er tvilsom. Punkt 8 er imidlertid det mest tvilsomme punktet - frasi seg alle krav og rettigheter? Akkurat det har arbeidsmiljøloven §1-9 noen innspill til:
Derfor bestrider jeg legitimiteten til denne klausulen - loven trumfer avtalen, og loven har en eksplisitt paragraf med for å gjøre det helt klart, rett og slett fordi det er et problem at arbeidsgivere forsøker å utnytte folk ved å lage avtaler som går på tvers av lovens intensjon. Likevel har de et slikt punkt med... Hvorfor? Hva er det de pønsker på?

Når jeg leser denne avtalen, så får jeg det samme inntrykket jeg får av å lese et velskrevet nigeriabrev - kort svarfrist for å stresse deg, en gulrot som høres fin ut, tvilsom juridisk foprståelse og noen halvveis impliserte trusler om at du går på en smell ved å ikke takke ja til dette fantastiske tilbudet. Og jeg skal ærlig innrømme at fra mitt perspektiv virker det de lover bort å være ganske ok. Men alle varsellampene blinker som et juletre i havsnød og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at selskapet prøver å vri seg unna ett eller annet her. Hadde de hatt ærlige hensikter, så hadde avtalen, i mangel av et bedre ord, fremstått mindre aggressiv og de hadde fått lengre betenkningstid.