Hvilket land som er best å bo i for en er vel ganske subjektivt?

Selv hadde jeg et ganske likt syn på Norge som TS, og på en måte kan jeg heller ikke fordra de norske normene, kulturen og folkene. Derimot - jeg er veldig glad for alt vi har, og alle mulighetene man får som norsk statsborger sammenlignet med andre i verden.

Kulturelle verdier og normer synes jeg er helt på hodet i Norge. Jeg sikter bl.a til det med at man blir sett på som en galing av å smile til noen, eller at ting har utviklet seg til at det er unormalt å si hei til gamle klassekamerater når man ser dem. Enkelte personer klarer seg og liker seg i en slik kultur, mens andre (som meg, og TS) kan sikkert ikke fordra det. Jeg vet ikke om det bare er sånn i enkelte storbyer (bodde i Oslo), eller om det er slik over hele landet.

For 6 måneder siden dro jeg på utveksling til USA og jeg elsker det kulturelt sett. Folkene, normene, "attituden", og alt er nesten helt motsatt av i Norge. Når man er ute, enten man går på gaten eller er i butikken, blir man ofte møtt med hyggelige smil og en følelse av at man er velkommen..

Jeg elsker kulturen, og jeg vurderer å bli her et år til (selv om det koster dritmye) for å fullføre en IB-diploma istedenfor å ta norsk videregående.

Norge er bra, men om man passer inn i det norske samfunn med tanke på kultur og normer er noe helt annet - for min del håper jeg dette bare er noe med alderen (som ungdom) og at jeg kan komme tilbake for å studere i Norge (gratis, jeg er verdsetter muligheten) uten å måtte få en lik opplevelse av landet.