Sitat av
Provo
Men du kan vel forstå at en vil hige etter en forståelse av universet som er mest mulig riktig, fremfor den man synes er mest spennende eller gir mest trøst? Og det er dette som er årsaken til at mange av oss konkluderer som vi gjør.
Jeg kan forstå at man vil hige etter en forståelse som er mest mulig objektiv. Selv ser jeg tryggheten bak å skulle anta at vår relevans i eksistens kun finnes innenfor rammene av vårt fysiske univers. Til tross for at vi levende skapninger faktisk har tilgang på vårt egne, private makrokosmos. Epic shit. Alt er relativt.
Sitat av
Provo
Det hadde vært en skam, men det er jo ikke tilfelle. Det foregår store mengder forskning på sinn og bevissthet. Psykedeliske stoffer forskes det nok mindre på, delvis på grunn av etiske og juridiske problemstillinger.
Joda, man har jo psykiatri, psykologi og alle disse fantastiske synspunktene på hvordan menneskelig psyke fungerer. Fint på papiret, men jeg ser faktisk flere sannheter i f.eks. Hermetisk alkymi, når det kommer til spiritualitet og menneskesinnet.
Uansett er manglende forskning på psykoaktive stoffer veldig synd. Til tross for at man kan avfeie alt som oppleves under slike sinnstilstander som fantasi og hallusinasjon, om det først skal forskes på. Du er nødt til å stole på at oldtidens sjamaner og filosofer ikke bare var kødd. Leap of faith y'know.
Sitat av
Provo
De mange mystiske forestillingene rundt konglekjertelen, som den heter på norsk, er ikke annet enn etterslep fra at Descartes – på meget dårlig grunnlag – trodde den var bindeleddet mellom hjerne og sjel og stedet hvor alle tanker oppstår. Han trodde dette hovedsakelig fordi han trengte en teori på hvordan sjel og hjerne er sammenbundet, og fordi han trodde at bare mennesker har sjel og (feilaktig) at bare mennesker har konglekjertel. Du kan lese mer om det her, om du er interessert:
http://plato.stanford.edu/entries/pineal-gland/
Det er overhodet ingen grunn til å tro at konglekjertelen skulle knytte sjelen til hjernen. Og det finnes ingen gode grunner til å tro at det skulle eksistere noen immateriell sjel i det hele tatt.
Jeg hadde kun hørt det engelske navnet på kjertelen, så takk for rettelsen (og linken)! Har egentlig ingen kunnskap om den, og har kun trukket linjer som startet i uttrykket "The Third Eye", som jeg først trodde var en metafor for å se ting i et nytt perspektiv (open your third eye), for også bli ledet til Horus' Øye, som rett og slett ser ut som en "pineal gland". Litt for konspiratorisk, og ingenting med noe tyngde.. Hehe.
Men som sagt, takk for linken! Er fascinert av både Descartes og Platon (som er nevnt i URL-en..?)
I mine øyne finnes det massevis av gode grunner til at sjelen vår er immateriell, koblet til oss gjennom vår fysiske hjerne. Nothing else will ever make sence :P
Sitat av
Provo
Problemet er jo at introspeksjon ikke på noen måte kan bidra til å avgjøre sinnets opphav. Det eneste du kan oppnå med introspeksjon er å utforske hvordan det føles å være bevisst. Du kan erfare sinnstilstander, men du kan ikke konkludere ut fra det hva de grunner i. Er det for eksempel noe som helst ved det å erindre en tidligere episode som avslører hvordan minnet fysisk lagres i hjernen ved hjelp av milliarder av synapsefyringer? Nei, det er det ikke.
Enig. Jeg tror på at lite kan bli fastslått når det kommer til eksistensielle spørsmål. Derimot liker jeg å tro på magi når alt kommer til alt. Det er absolutt rom for det, og slik vil det forbli ut vår livstid (i det minste).
Nevrovitenskapsmenn og gutta krutt kan selvfølgelig få forske så mye de vil, men man får lite ut av for eksempel en trip med et analytisk, objektivt og rasjonelt utgangspunkt.
Sitat av
Provo
I tillegg er jo det å trekke frem kjemiske stoffers påvirkning på sinnet et argument mot denne immaterielle og fristilte sjelen. Når rimelig drastiske endringer i hjernens kjemiske prosesser medfører helt spesielle sinnstilstander og opplevelser, så tyder jo det meget sterkt på at sinnstilstandene og opplevelsene grunner i hjernens kjemiske og fysiske prosesser – at sinnet er det hjernen gjør.
Om sjelen eksisterer vil det si at hjernen vår inneholder sannheter, og om planter, bark, sopp og ugress påvirker den så den føles mer åpen og innsiktsfull, mener jeg at dette argumentet ikke gjelder. Greit nok at meditasjon gir mer mening, men jeg tror ikke på at meditasjon alene kan frigjøre sinnet på samme måte som en ytre påvirkning fra naturen gjør.
Jeg har selv i flere år vært skeptisk til hva jeg så og opplevde på sopp; "det er bare visjoner og hallusinasjoner. Galskapstanker og fantasi."
Helt til jeg valgte å tro på Terence McKenna når det kommer til å skulle ta hva du kan oppleve under trips til hjertet. Det gav meg en eksistensiell ro langt forbi hva Bibelens illusjoner kan gjøre, eller hva en ateistisk, materialistisk, deterministisk tankegang gjorde.
Velg dine illusjoner med omhu!
Når det er snakk om metafysikk handler det om tro uansett. Jeg tror på fysikk og naturens lover, men jeg tror også på deviations, tilfeldigheter i systemet og... magi!
Bevissthet er episk langt forbi naturlig utvelgelse (er det den norske terminologien?)