Det føles helt sprøtt å komme til seg selv igjen og "what the...hva var det jeg akkurat snakket om?"

Har du andre søvnforstyrrelser?

Angående søvnparalyse, så er det i alle fall sikkert at det er en ubalanse mellom "hjernesøvn" og "kroppssøvn". Det motsatte av søvnparalyse er når man går i søvne, da er kroppen "våken" mens hjernen drømmer.

Det er veldig viktig for å beskytte kroppen at man lammer den når man drømmer, for hvis ikke ville alle vaset rundt i søvne og skadet seg dagligdags. Det som skjer med søvnparalyse er at kroppen er lammet og "soveklar" for REM-søvn, men av en eller annen grunn våkner man for tidlig, før kroppen rekker å våkne. Resultatet av dette er at man er lammet i hele kroppen (unntatt øyemuskulatur og pust, usikker på hvorfor det er så viktig å kunne bevege øynene?) mens hjerna er våken. Disse to søvnelementene (lammelse og REM-søvn) må koordineres slik at de inntreffer samtidig. Hvis de er i ubalanse vil man enten gå i søvne eller være søvnparalysert....



Er jeg spesiell som synes at stimulanter bare er travelt? Da tenker jeg på rene stimulanter som amfetamin og kokain etc. Jeg hadde aldri orket å gå våken i flere døgn på dem, og de gir meg generelt veldig lite. Som bivirkning av MDMA er det helt greit, men jeg merker at jeg kommer til et punkt der jeg bare er "stimulert" og turen er ferdig, og da vil jeg bare sove...

Haha, så merkelig! Jeg glemte å skrive det i forrige post, men det er som regel akkurat stortåa som er det første jeg klarer å bevege...

Jeg skulle skrive det, men glemte det i suppa av informasjon. Det et merkelig sammentreff, for jeg kan ikke se noen grunn til at det skal være slik! Husker jeg brukte fingrene helt til jeg "oppdaget" stortåa.