Jeg slettet meg for snart 2 år siden. Hadde over 600 "liksom" venner der, og jeg ble så lei av statuser om hva folk skulle ha til middag, bilder av gravide mager og unger og hvordan været der ute var.
For ikke å snakke om alle spillene og appene folk skulle prakke på meg.

Jeg tok da et valg som jeg ikke har angret på siden. Mange av mine venner ble sure på meg når jeg slettet meg, og mente jeg var teit som gjorde det. Samtlige påsto at jeg ville være tilbake senest 2-3 uker senere.
Prinsippfast og sta som jeg er, så ble det aldri noe comeback, og hvorfor skulle jeg?

Jeg var en av de som var hekta i de årene jeg var medlem. Måtte innom flere ganger daglig bare for å se om noe spesielt hadde skjedd. Noe spesielt skjedde derimot nesten aldri.

Det er en ting jeg savner fra Facebook, og det er chatten. Enklere å kommunisere med mange angående hvor man skal feste og slikt. Men vi har da alle sammen mobil, så jeg har alltid klart å både invitere og finne fest
Har hendt ved 3 anledninger at jeg ikke har blitt invited til en event pga. ikke medlem der. Når de ikke klarer å huske at de vil ha meg som person på en event, så tenker jeg at det like så godt kan være

Flere og flere av mine venner har nå i senere tid begynte å ta pauser/slette seg, og de begynner og forstå valget mitt mer og mer. Noe jeg fryder meg over etter all dritten jeg fikk høre når jeg slettet meg
Det er utrolig deilig å ta avstand fra alt sladderet som foregår, og er det noe veldig viktig som skal skje eller har skjedd så får jeg høre det fra andre der i real life.

De første ukene etter jeg slettet meg var litt kjipe, det skal jeg innrømme Følte meg plutselig som en outsider. Men etterhvert så går det over og man får brukt tiden på andre hyggelige ting