Pass dere for solidaransvar hvis dere skulle komme til å bo i kollektiv (du vet aldri når en helt usannsynlig situasjon du selv ikke har skyld i oppstår). Pass dere, i forlengelsen av dette, for konfliktsky regelrytterhuseiere som inngår muntlige avtaler over en lav sko med forsikringen om at "dette ordner vi!" til samtlige parter for så å involvere inkasso og helvetes andre forkvaklede beist helt til en familie står i fare for økonomisk ruin med deg som ufrivillig og uskyldig garantist.

En forholdsvis enkel sak som kunne vært løst med et møte mellom alle parter ble isteden til noe rett ut av den gudommelige komedie på grunn av dette. Trist og skummelt for alle involverte - spesielt hovedskyldner, hvis situasjon var så spesiell at til og med en empatisk utfordret exelelskende, formalitetsonanist i vill aspergerrus ville rullet inn tvetungen, da enkelte ting rett og slett ikke er humant å påføre en person (og familien) på den måten det ble gjort under de gitte omstendighetene.

"... Men kontrakten..." (som huseier for øvrig også hadde misligholdt deler av).


Den smellen går jeg aldri på igjen. Ung, naiv og dum da jeg uvitende signerte det som en tid senere plutselig skulle tvinge meg voksen (og dum, men ikke like naiv) i løpet av tiden det tok å lese et brev. Det er lite som hjelper hvis du først har ramlet uti den byråkratiske hengemyra der, og ingen kan egentlig gjøre noe særlig for deg (sympatisk støtte er dog fint, så du får mindre grunn til å finne frem repet for å få saken ut av verden).

Husk å ta opp eller på annen måte dokumentere det som har utgangspunkt i en muntlig avtale (helst bare få det på papir) på et vis som gjør det umulig for de ulike partene å betvile hva som faktisk er tilfelle. Muntlige avtaler skal gjelde med akkurat samme kraft som en skriftlig avtale, men noen ganger er folk ute etter å lure, er ubesluttsomme eller utydelige, så hvis du ikke lenger kan bevise at det er inngått en avtale vil ting kunne bli stygt.

Solidaransvar: not even once (welp...).