Sitat av
slashdot
Halvparten av innvandrarane er frå Europa. Fleirtalet av dei er det så godt som ingen diskusjon rundt - det er almenn støtte på Stortinget til Schengen, og det ser ut til å vere rimelig bra oppslutning i folket også om det.
10000 søker om asyl i Noreg ifølgje kjapt googlesøk. Det vil sei 0.2% av Noregs befolking. Om vi antar det talet har vore statisk dei siste tjue åra (det har det ikkje; artiklane om ti tusen hevder det er rekord), vil det sei to hundre tusen, 4% av befolkninga.
I tillegg er definisjonen av nordmann her ein som har besteforeldre frå Noreg. Det vil sei at rimelig mange av mine venner, frå familier som utelukkande er å oppfatte som norske, vil gå som innvandrarar fordi det er litt svensker og plukk inne i bildet. T.d. ei eg kjenner, som har svenske foreldre, svensk statsborgarskap, snakker kav haugesundsdialekt, og har butt i Noreg heile livet.
Kort sagt så er det ikkje veldig interessant innlegg i diskusjonen om innvandring, fordi talet ikkje seier spesielt mykje.
Takk. Veldig fin og nyanserende post.
Allikevel er det verdt å debattere problemstillingen, fordi ved mange skoler på Oslo øst er det
allerede et overveldende flertall av innvandrerbarn på skolene; f.eks. Tveita, hvor kjæresten min jobber som reservelærer.
Det er ikke et problem i seg selv, så lenge integreringen av disse barna fungerer godt nok - og de føler seg som fullverdige nordmenn som bidrar positivt til det norske samfunnet.
I mine øyne er ikke innvandringen i seg selv et problem; Norge trenger arbeidskraften. Men når jeg leser artikler som dette:
http://www.ta.no/nyheter/article1193009.ece så blir jeg trist, primært av to grunner:
- Hvorfor har vi feilet så sinnsykt med integreringen av somalske menn og kvinner?
- Er det virkelig slik at vi fortsatt diskriminerer denne gruppen så mye at de ikke får seg jobb? (eller er det noe med deres kultur? eller en kombinasjon?)