"Jeg burde kanskje..". Vel, kompis. Når dette du "planlegger", som knapt nok kan kalles å planlegge, er så lite gjennomtenkt er det veldig stor sannsynlighet for at du faller rett ned i det sorte hullet ingen egentlig hadde lyst til å ramle nedi. Prøver du å avslutte "forholdet", som det ofte blir mellom bruker og stoffet, kommer du til å møte horribelt ekle abstinenser jeg nærmest ville kalt satans pust i nakken. Først handler alt om den deilige, forførende rusen. Deretter handler det om å få seg et lite kick, og deretter føle seg frisk. Vil du måtte bruke opiater/opioder for å kunne fungere i hverdagen? Det du da risikerer er virkelig ikke verdt det. Venner, familie, mulige overdoser, kriminelle miljøer man vil synes å sitte fast i. Til slutt, om det går virkelig dårlig, ser du livet passere mens andre du tidligere kjente har slått seg til ro, funnet det som gjør dem tilfreds i livet og du, du er langt ute på sjøen i en liten robåt. Da blir det vanskelig å ro seg inn til land igjen. Snakker ikke sludder her. Jeg har sett både yngre mennesker og eldre som har gått på den tabben der.

Tenk før du handler, og tenk grundig gjennom det. Impulshandlinger er ikke alltid hensiktsmessige.