Føler med deg, Cold. Vet hvordan det er å bli syk av opiater/opioder. Det er særdeles lite koselig å leve med det hengende over seg. Spy og spy til kroppen vrenger og fordreier seg i smerte. Det eneste man er i stand til er å sitte med sikkel rundt kjeften og vente på neste omgang selv om det ikke finnes så mye som en brødsmule i magen. Også var det verkingen i kroppen og kulde/hetetoktene. Det er nesten som å være en vandød blandt de levende som kun vandrer med subbende, anstrengende skritt til neste rom uten å forlate huset/leiligheten på flere dager. Og selv etter at man klarer å komme seg en tur på butikken krever det enormt med psykisk og fysisk kraft. I tillegg til at du ser rundt deg at alle vet hva du har holdt på med. Jeg husker klart og tydelig at min eneste tankene i akkurat det verste tilfellet var "Jeg kan like gjerne bare dø". Men prøv å snu tankegangen; det er faktisk stoffet som gjør deg syk. Fortsetter du med det vil du havne i sirkelen igjen. Du må ha, og du må stadig ha mer. Aldri i livet om du egentlig har lyst til å være avhengig av noe på denne måten, ikke sant? Jeg har hørt utallige historier fra venner om hvordan de har tatt overdose, vært så nær døden av de kjente undergrunnens pust i nakken og ikke minst når det var andre enn sykehuspersonell som tok seg av livredning. Tenk deg å få knekt ribbeinet ditt fordi en av dine nærmeste (la oss si kjæreste eller venn) fikk panikk da du lå der, nesten livløs og et par hakk unna døden. Eller, tenk deg familien din sitte rundt deg gang på gang når du våkner fra koma. Jeg har sett alt fra innsiden, jeg har opplevd noe lignende så jeg forstår hvordan dette helvete fungerer. Stå på! Hvis du kommer deg unna nå har du så mange flere sjanser enn om, ja, bare fem år. Skal prøve å holde meg oppdatert i tråden selv. Jeg, som andre i denne tråden, er med deg; husk på det. Hvis du trenger noen å prate med under prosessen (sett at du orker) er det bare å sende en PM.

Lykke til!

Mvh
Lucy